SVEIN INGE MELAND

Forsker Henrik Thune ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er forbauset over at konsekvensene av et FN-ja til krig ikke debatteres mer i Norge. Ifølge forskeren vil det få store følger for fortolkningen av FN-pakten.

— Hvis FNs sikkerhetsråd gir sin tilslutning til krig, vil det bli en form for godkjenning av den amerikanske sikkerhetsdoktrinen om forebyggende krig. Det betyr i så fall en omdefinering av FN-pakten, og en undergraving av grunnleggende trekk ved internasjonal orden, sier Thune.

«Rutsjebane»

— På hvilken måte vil en FN-godkjenning endre internasjonal orden?

— Den vil kunne skape presedens for at det ikke er nødvendig med en umiddelbar trussel for å gå til krig. Hvis vurderingen bygger på om det kan komme til å bli en fremtidig trussel, åpner det for en helt ny praksis, og kan senke terskelen for maktbruk. Dette kan jo passe på alle de såkalte røverstatene som USA har pekt ut. Når begrunnelsen er god nok for Irak, er den god nok andre steder. Det kan skape en «rutsjebaneeffekt». På et vis vil det omdefinere hva det vil si å være en suveren stat.

Den amerikanske sikkerhetsdoktrinen om forebyggende krig ble forsterket etter terrorangrepet 11. september. Doktrinen sier at USAs sikkerhet forutsetter at landet kan gå til preventiv/forebyggende krig (pre-emption). Det må ikke nødvendigvis foreligge en umiddelbar fare, slik FN-pakten og tradisjonell oppfatning er.

Henrik Thune understreker at «pre-emption» går lenger enn en forkjøpskrig.

— Hvis de allierte hadde gått til krig mot Tyskland i 1938, ville det vært en forkjøpskrig, fordi Hitler-regimet både hadde intensjon og kapasitet til å gå til krig. I tilfellet med Irak har amerikanerne argumentert med at landet har intensjoner om krig, men kapasiteten til å gå til krig er ikke dokumentert.

Kattepine for FN

Irak-krisen er et stort dilemma for FNs sikkerhetsråd, ikke minst for de tre faste medlemmene som i virkeligheten ikke er stormakter lenger: Russland, Storbritannia og Frankrike. Henrik Thune sier at hvis det blir krig, vil det være den beste løsningen for disse at den skjer innen rammen av FN. Det vil ivareta deres rolle i Sikkerhetsrådet.

Men både et ja eller et nei til krig mot Irak vil innebære stor risiko for FN. Et ja kan skade folks tiltro til organisasjonen, særlig i de muslimske land, og åpne for en løsere praksis med bruk av makt. Ved å si nei, kan FN kanskje innkassere en moralsk seier, men stå i fare for å gjøre seg selv overflødig når det ikke har verdens mektigste nasjon med på laget.

USA har selv sørget for å sette verdensorganisasjonen under et tøft press.

— Helt siden september har amerikanerne gjort det klart at enten må FN vise handlingsvilje i denne saken, ellers så har vi et FN som ikke fungerer. Flere ganger har administrasjonen trukket sammenlikninger med Folkeforbundet på 30-tallet. Det alle assosierer med Folkeforbundet, er handlingslammelse, sier Henrik Thune.

Forskeren har ingen tro på at amerikanerne vil gå inn for det tysk-franske fredsforslaget. Hvis våpeninspektørene får jobbe uhindret og Irak blir erklært fritt for masseødeleggelsesvåpen, betyr det i neste omgang opphevelse av sanksjonene og at regimet til Saddam blir «friskmeldt». Det vil være en utålelig situasjon for USA, mener Thune, som tror det bærer mot krig.

— Jeg tror det skal skje dramatiske ting for at krig kan unngås, et kupp, eksil i ellevte time, eller at Irak legger frem våpen.

Adresseavisen/Bergens Tidende

RISIKO: Et FN-ja til krig kan skade folks tiltro til organisasjonen. Med et nei risikerer FN å gjøre seg selv overflødig, mener NUPI-forsker Henrik Thune. ARKIVFOTO: AFTENPOSTEN