I SYRIA: Den norske kvinnen skal ifølge avisen GT ha vært i Syria og fått våpentrening.
Privat

Den norske kvinnen skal nylig ha reist til Syria for å få våpentrening.PST skal foreløpig ikke ha opplysninger om når eller hvor angrepet skal skje, ifølge Ekspressen GT.

Avisen skriver at mistenkte nordmenn flere ganger tidligere har dratt over grensen til Vest-Sverige, og at politiet der nå oppfordres til å spre etterlysningen om den mulige terrortrusselen.

Hensikten, ifølge avisen: Å være forberedt om den norske kvinnen skulle dukke opp i Sverige.

Dagbladet skrev for noen uker siden at det totale antallet Syria-krigere skal være rundt 150 personer, dobbelt så mange som PST offisielt opererer med.

Ifølge Svenska Dagbladet er «minst seks» av de mistenkte, norske Syria-farerne kvinner.

— Vi har ingen informasjon å gi om den «norska terror-kvinnan», skriver Fredrik Milder, pressesekretær i Säkerhetspolisen, i en epost til BT.

PST bekrefter etterlysning

Seniorrådgiver Martin Bernsen bekrefter til Bergens Tidende at det er sendt ut en etterlysning av kvinnen.

Vi har varslet et tresifret antall land

Martin Bernsen, seniorrådgiver i PST

— Vi har varslet et tresifret antall land. Dette går gjennom Interpol, men vi går ikke ut med noen detaljer om saken, sier Bernsen.

— På et generelt grunnlag kan jeg si at varslinger og etterlysninger er en del av det å forebygge terrorhandlinger.

En bekjent av kvinnen sier at han snakket med henne for to måneder siden, ifølge GT.

— Vi snakket på en dårlig telefonlinje. Hun har reist bort, men jeg spurte ikke hvor hun var. Jeg har aldri hørt henne snakke om hverken IS eller våpen, sier han til aivsen.

PST ha sendt ut et «oransje varsel», der norsk politi ber om hjelp fra andre lands politimyndigheter.

Les mer om

— Noen få kvinner

I PSTs siste, åpne trusselvurdering, lagt frem i år, heter det at flertallet av norske fremmedkrigere kommer fra østlandsområdet.

— Noen få kvinner har reist til regionen, men majoriteten er unge menn uten familietilknytning til Syria eller Irak, heter det i vurderingen.

- Potensielt angrep

Et oransje varsel er et varsel om «en hendelse, en person, et objekt eller en prosess som representerer en nært forestående trussel overfor personer eller eiendom».

— Det er landet som utsteder varselet som bestemmer om beskjeden skal gå ut til alle Interpols medlemsland, eller om kun utvalgte land skal varsles, sier Rachel Billington, kommunikasjonssjef i Interpol til Bergens Tidende. Hun sier det er Kripos som må svare på alle konkrete spørsmål om denne saken. Generelt brukes oransje varsler om et potensielt angrep som utgjør en fare mot offentlig sikkerhet. Det kan gjelde en mulig hendelse, en person, eller et skjult våpen.

FAKSIMILE: INTERPOL

Ida Dahl Nilssen er presseansvarlig i norsk Kripos, som har Interpol-desken som en del av sin internasjonale avdeling.

Nilssen vil ikke kommentere den konkrete saken, heller ikke hvor uvanlig eller vanlig det er med oransje etterlysning.

Hun vil kun uttale seg generelt.

— Jeg verken kan eller vil si om det finnes en slik etterlysning som er omtalt i mediene. De fleste etterlysninger eller varslinger fra norsk politi inn i Interpol-systemet, legges ut etter anmodning fra politidistriktene. Da er det det aktuelle politidistriktet som eier saken og har etterforskningsansvaret, sier Nilssen.

Interpol-etterlysninger fra særorganene, for eksempel PST og Økokrim, vil også gå via oss, opplyser Nilssen.

Over 50.000

Ifølge Interpols statistikk ble det i 2013 sendt ut 43 oransje varsler, av totalt 13.637 varsler det året. De absolutt fleste varslene (notices) var av kategorien rød.

— Varslene har ulik funksjon. Det går ikke an å lese noe om alvorligheten ut av antallet i de ulike kategoriene, sier kommunikasjonssjef Rachel Billington i Interpol.

Ved slutten av 2013 var det over 50.000 varsler i omløp, ifølge Interpols faktaark «International Notices system».

Politiet i Sverige blir oppfordret til å spre informasjon om kvinnen til politimenn i tjeneste for å hindre at kvinnen tar seg over til Sverige, skriver avisen.

Minst 70 fra Norge

PST anslår at rundt 70 personer har reist fra Norge til Syria og Irak for å krige. Det reelle tallet kan imidlertid være langt høyere, ifølge PST.

I januar anslo Europol at mellom 3.000 og 5.000 EU-borgere har sluttet seg til krigen. De fleste rekruttene reiser til Syria via Tyrkia, som har avtale om visumfrihet med rundt 69 land, inkludert EU-landene og Norge.