For Jan Guillou kom den endelige åpenbaringen på et slitent hotellværelse i Kasakhstan i 1996: Et moderne korstog er i gang.

Den svenske forfatteren og journalisten satt og ventet på at en mann skulle ringe. For å fordrive tiden satte han seg til å se på tv. Det ble CNN, siden alle andre kanaler var på kasakhisk, og «for å holde ut» tok Guillou et papirark, laget to kolonner med «good guys» og «bad guys» og satte et kryss hver gang han så en muslim på skjermen.

Da telefonen ringte etter 48 timer, talte Guillou 57 kryss — alle i kolonnen for slemme gutter.

Ikke én normal muslim

— I løpet av disse to døgnene hadde jeg på denne amerikanske tv-stasjonen ikke sett en eneste representant for noe muslimsk land, som i normale klær og i et normalt tonefall forsøkte å fremføre en tankerekke. Jeg hadde sett skjeggete menn i jeeper slepe amerikanske soldater etter seg. Steinkastende gutter. Folk som brente amerikanske og israelske flagg. Dukker som forestilte Uncle Sam. Kvinner som øvet på pistolskyting iført lange chadorer. Brennende bildekk. Mennesker som hatet og skrek, praktiserte underlig religion eller pisket seg selv så blodet sprutet - en årlig seanse for en liten shia-muslimsk sekt i det sørlige Libanon, som må være verdens mest fotograferte mennesker, sier Jan Guillou.

— Konklusjonen i mitt lille dokument er at krigen er i gang. Dette er første fase. Propagandaen. Umenneskeliggjøringen. Og akkurat sånn må det ha hørtes i all verdens katolske kirker i år 1095, da pave Urban den andre forklarte at nå er vi i hellig krig mot islam, sier han.

Historien gjentar seg

Fem år etter aha-opplevelsen i Kasakhstan møter vi Jan Guillou i hans herskapsleilighet på Östermalm i Stockholm. En enslig håndverker romsterer rundt, i ferd med en større ombygging. I et hjørne av stuen står tre antikke sverd. Veggene er nærmest overfylt med flotte malerier. Her og der henger jakttroféer, og på gulvet ligger et enormt isbjørnskinn.

Jan Guillou har i løpet av disse fem årene lagt en romantrilogi bak seg om korsridderen Arn fra Västergötland, som i det Herrens år 1177 drar sørover for å befri Det hellige land fra «de ugudelige sarasenerne (muslimene), jordens avskum og Antikrists fortropper». Romanene skrek etter å bli skrevet, mener den svenske forfatteren, fordi historien holder på å gjenta seg.

Nytt fiendebilde

Ifølge Jan Guillou utpekte sterke krefter i den vestlige verden umiddelbart etter Sovjetunionens fall for ti år siden en ny fiende, bl.a. for å forsvare de svulmende militærbudsjettene. Det skjedde dels i form av akademiske debattinnlegg som Samuel Huntingtons idé om «Sivilisasjonenes kamp», dels på politisk nivå, hvor det militante islams fremmarsj ble en av den britiske regjerings forklaringer overfor skattebetalerne, da man besluttet å fortsette med det storstilte ubåtprogrammet Trident.

Med terrorangrepet på USA og det amerikanske svaret begynte en ny, logisk fase i denne religionskrigen, mener Guillou.

— For hver bombe som faller i Afghanistan, fødes en ny terrorist. Bombene beviser Osama bin Ladens tese, som er den samme som Samuel Huntingtons, at Vesten og islam står mot hverandre. President Bush kalte det jo til og med impulsivt et korstog til å begynne med, sier Jan Guillou.

Han medgir at USAs posisjon ikke var enkel etter terrorangrepet på World Trade Center og Pentagon. Neppe noen amerikansk president, konstaterer han, kunne ha «manøvrert seg bort fra nødvendigheten av å vise de militære musklene». Men ifølge Guillou hadde et klokere svar vært å tvinge Israel til en avtale med Palestina og satse på gjenoppbygging av Afghanistan for halvparten av de pengene som nå er brukt på bomber.

— Man kan ikke drepe disse islamske idéene med bomber. Man kan drepe Osama bin Laden og gjøre ham til et bilde på en T-skjorte i en stor del av verden, så vi får en pervers variant av Che Guevara i stedet, men det stopper ikke terrorismen, sier han.

Vestens dobbeltmoral

Guillou vender seg først og fremst mot det han ser som den vestlige verdens dobbeltbokholderi med menneskeliv. USA er, hevder han, «den store massemorder i vår tid» - primært i Vietnam og omegn, men også i f.eks. Irak, Somalia og Panama.

— Krigføringen mot Irak har ført til at minst ti ganger så mange er døde etter militæroperasjonen. Det har vært tale om en kjemisk og biologisk krigføring hvor man først ødelegger landets renseanlegg og siden forbyr import av reservedeler. 750.000 barn ekstra er døde av denne formen for krigføring, og for de fleste mennesker i Vesten er dette helt likegyldig. En slik likegyldighet kan fra et arabisk eller muslimsk perspektiv bare tolkes som totalt forskjellige verdiskalaer for menneskeliv. At vi ikke mener alvor med vårt demokrati - at ikke alle mennesker er like meget verdt, sier Jan Guillou.

Like så dobbeltmoralsk er det ifølge Guillou, når Saddam Hussein skal oppfylle FNs resolusjoner til punkt og prikke, i motsatt fall truer total utslettelse, mens derimot «Israel kan gjøre presis hva det vil».

— Fra et muslimsk perspektiv blir FN en vits, mener han.

Skader vårt eget demokrati

Tilsvarende kritisk er den svenske forfatteren til de hemmelige amerikanske militærdomstolene, til spesiallovene som tillater langvarig tilbakeholdelse av mistenkte utlendinger samt til beslagleggelse av påståtte terroristers eiendom.

— Den virkelige skade terrorismen påfører oss, er at vi skader vårt eget demokrati i kampen mot terrorisme, sier Guillou, som håper at EU vil bremse denne utviklingen i stedet for «i panikk å følge det som er fremtvunget av den amerikanske krigsopinionen».

Et av hovedpoengene i trilogien om korsfareren Arn fra Västergötland er at det dyriske folket, som han dro sørover for å beseire, viste seg kulturelt overlegent på så godt som alle områder.

— I dag er rollene byttet om. Vår kultur er overlegen på alle områder; økonomisk, militært, politisk og medisinsk. Vi har alle odds på vår side. Men det hindrer ikke at Den hellige krig er like feil i dag, sier Jan Guillou.

— Det voksende fiendskapet mellom den vestlige verden og islam er vår tids viktigste politiske spørsmål, og det påvirker oss i Europa meget sterkt med tiltagende fiendtlighet mellom majoritetsbefolkningene og den største minoritetsgruppen, som er muslimene. Det viste valget i Danmark, og fortsetter krigen, militært og mentalt, er jeg redd for at det blir slik i flere land, påpeker den svenske forfatteren.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

KRITISK TIL KRIGEN: Forfatteren Jan Guillou stiller alle de kritiske spørsmålene om krigen. FOTO: SCANPIX