Petersson er forskningsleder ved Studieförbundet Næringsliv och Samhälle i Stockholm, og regnes med blant Nordens fremste eksperter på demokratistudier.

Greier EU å få vedtatt en grunnlov noenlunde i pakt med forslaget fra EUs Reformkonvent, mener Olof Petersson det vil være et «mycket stort framsteg».

— For det første vil jeg fremheve prosessen. Man nedsatte et konvent med folk fra alle land. Også kandidatlandene har deltatt fullt ut selv om de ikke er med i EU ennå. Alle dokumenter var åpne og enhver kunne følge debattene i plenum. Kanskje blir det ikke like åpent i sluttfasen, når regjeringene skal ta de endelige beslutningene. Men uansett vil det hele ha en åpenhet og demokratisk forankring som langt overgår tilsvarende prosesser vi har sett i europeiske land.

Samlet i ett dokument

— Hva med selve grunnlovsforslaget?

— Bare det at EU nå får en konstitusjon samlet i ett dokument, gjør ting mye mer oversiktlig. Dessuten er det viktig at EUs folkeforankring betones så sterkt, i form av charteret om grunnleggende rettigheter, sier Petersson.

— Mange hevder at selv om alt nå er i ett dokument, er det ikke blitt mindre komplisert å finne ut av?

— Det er jeg uenig i. Før måtte man lese ulike traktater og modifikasjoner opp mot hverandre. Selvsagt kunne språket vært lettere. Men vi et slikt dokument skal ikke bare skal være lesbart, det må også holde juridisk.

— Hvilke er de viktigste endringene?

— I tillegg til charteret, er det viktigste at Unionens makt og medlemsstatenes makt tydelig avgrenses og beskrives. Beslutningsprosessen blir mer oversiktlig, åpenheten større, de rettslige instrumentene klare. En viktig enkeltendring er at de nasjonale parlamentene får en potensielt viktig innflytelse på EUs beslutningsprosess, sier Petersson.

Han sikter her til forslaget om at nasjonale parlamenter kan kreve at Kommisjonen revurderer et lovforslag dersom de mener det ikke er i pakt med nærhetsprinsippet.

President-«kaos»?

Olof Petersson sier på direkte spørsmål at han ikke kan se at EUs konstitusjon representerer noen skritt i feil retning.

Andre har kritisert forslaget om å opprette en posisjon som president for Det europeiske råd, EUs «toppmøte», og en utenriksminister med vide fullmakter. Både EU-kommisjonen og Europaparlamentet har allerede presidenter. Hvis folk i fremtiden skal skjelne mellom tre eller fire «presidenter», er det ikke lett å vite hvem de skal gjøre ansvarlig.

— Vi får se hvordan praksis blir. Presidenten for Det europeiske råd skal i utgangspunktet bare være en møteleder. Hvis han eller hun bygger opp en egen stab, fører en egen politikk og så videre, vil det skape uklarhet, medgir Petersson.

— Du mener altså at EU blir mer forståelig og formelt demokratisk. Men bringer det egentlig EU nærmere folket?

— Det er et viktig spørsmål. Grunnloven sier hva EU skal være og klargjør den interne organisering. For virkelig å få et «medborgarnas Europa» trengs det noe mer, det må bygges et europeisk offentlig rom der folk føler fellesskap og fører debatt på tvers av grenser, sier Petersson.

EU i «to hastigheter»

— Hva kan vi vente at regjeringskonferansen endrer i grunnlovsforslaget?

— Det skal bli spennende å se. Faren er at dersom man begynner å plukke ett sted, vil alt rakne. Jeg tror viljen til konsensus er ganske stor. Selv britene er jo fornøyd, selv om mange trodde dokumentet gikk for langt for dem.

Petersson håper regjeringsmedlemmene nøyer seg med å endre grunnlovens del 3, der EUs politikkområder defineres.

— Denne delen lå egentlig utenfor Konventets mandat og er derfor uferdig.

Når en grunnlov er underskrevet, har flere land varslet folkeavstemninger. Slike går som kjent ofte galt for EU. Formelt må Grunnloven ratifiseres av alle land for å gjelde.

— EU har allerede fått en del juling av folk, nå sist av ditt eget land. Kan grunnlovsprosessen bryte sammen hvis det kommer et par nei i folkeavstemninger?

— Hvis noen sier nei nå, tror jeg at en todeling av EU vil tvinge seg frem. Vi kan få et kjerne-EU som ligger langt fremme i integreringsprosessen og så en gruppe land med visse unntak, i alle fall for en periode. Rent faktisk er det situasjonen allerede i dag, fordi tre land står utenfor eurosamarbeidet. I fremtiden blir EUs land mer forskjelligartede, samtidig som samarbeidet blir dypere. I lengden er et «EU i to hastigheter» neppe til å unngå, tror Olof Petersson.

VED DEMOKRATIETS VUGGE: Ved Akropolis i Aten, der demokratiets vugge sto, møttes EU-landenes toppledere tidligere i år. I første rekke: Costas Simitis og Costis Stephanopoulos, statsminister og president i Hellas, Jacques Chirac og Estlands president Arnold Ruutel. I annen rekke: Bertie Ahearn (Irland), Silvio Berlusconi, Vladimir Spadla (Tsjekkia), Jean-Claude Juncker (Luxembourg). I tredje rekke: Jose Maria Aznar (Spania), Mikulas Dzurinda (Slovakia), Guy Verhofstad (Belgia), Anders Fogh Rasmussen. De øvrige er utenriksministere fra Tyskland, Malta, Portugal, Polen og Frankrike.<p/> FOTO: LOUISA GOULIAMAKI, EPA/SCANPIX