Opposisjonen er sterk og slagkraftig, og tunisiske kvinner vil ikke gi fra seg sine rettigheter uten kamp, sier feministen Afef Redifi, som har vært med å stifte den feministiske organisasjonen "Likhet".

Hun skal holde appell på Torgalmenningen i dag klokken 1700.

Turbulens

Den arabiske våren startet i Tunisia for to år siden, med opprøret mot diktatoren Zine El Abidine Ben Ali. Siden den gang har det islamistiske partiet Ennahda blitt landets største, med vel 40% av representantene i parlamentet, og leder nå prosessen med å skrive ny grunnlov.

Tiden etter revolusjonen har vært turbulent, sier Redifi.

— Det er mange som mener Ennahda har sviktet. De har ikke klart å forbedre økonomien og få has på inflasjonen, og de har heller ikke fått bukt med voldelige grupperinger som truer og angriper folk, sier aktivisten, som til datglig arbeider som engelsklærer.

Politiker drept

For en drøy måned siden ble opposisjonslederen Shokri Belaid drept, og forholdet mellom Ennahda og koalisjonen av venstrepartier forvverret seg markant.

— Shokri var veldig direkte i sin kritkkk av regjeringen, og mange føler at regjeringen var innblandet i attentatet, direkte eller indirekte, gjennom at de ikke gjorde noe for å stanse voldelige grupperinger som angriper demonstranter og politiske motstandere. De har heller ikke klart å arrestere noen for drapet, sier hun.

Muslimsk ekstremisme

Redifi forteller at islamistene har fått en mer synlig profil i landet etter revolusjonen, og fremmer religiøse verdier som er ukjente for mange tunisiere.

— Før revolusjonen hadde jeg aldri sett kvinner som dekket ansiktet med niqab, men det ser man nå. De inviterer også svært konservative religiøse ledere fra gulfstatene og Egypt for å fremme islamske standpunkter på folkemøter og på radio og fjernsyn, standpunkt som er veldig fjerne for de fleste tunisiere, sier Redifi.

Det har blant annet ført til angrep på enslige mødre som umoralske, og vært fremmet forslag om å fjerne statlig støtte til disse. Det har også vært forsøkt å gi kvinner 2/3-dels lønn for å jobbe 50%, slik at de kunne tilbringe mer tid hjemme.

— Dette var et forslag som kom på banen før Ben Ali ble styrtet. Det er en del av en strategi for å tvinge kvinner tilbake til hjemmene, sier Redifi.

Men kvinnene slår tilbake.

— Jeg tror ikke at de vil nå frem med denne strategien. Til det er motstandsbevegelsen altfor bred og sterk.

Økonomien avgjør

Arbeidet med grunnloven vil være viktig for å sikre kvinners rettigheter, sier Redifi.

— Kvinner er ikke likestilt med menn i Tunisia, og det er mye rom for forbedring. Men vi har mange rettigheter som kvinner i nabolandene våre mangler, for eksempel rett til abort og tilgang til prevensjon, sier hun.

Det er likevel den kriserammede økonomien som er det mest prekære problemet for landets kvinner.

— Prisene har steget voldsomt siden revolusjonen på alt fra mat til drivstoff. Mange kvinner jobber for svært lav lønn, ned mot 400 kroner i måneden. Det kan man ikke leve for. Derfor er kampen for bedre rettigheter i arbeidslivet svært sentral, også når det gjelder å forbedre kvinners liv og uavhengighet, sier den tunisiske aktivisten.