KLAUS JUSTSEN og NTB

Alle har automatisk fått omgjort dødsdommene til livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse, etter at USAs høyesterett tirsdag vedtok at henrettelse av dem som begikk forbrytelsen da de var under 18 år, er i strid med landets forfatning.

Amnesty International kaller vedtaket for et gjennombrudd i kampen mot dødsstraff.

— Vi oppfatter avgjørelsen som en viktig seier og et gjennombrudd mot dødsstraff generelt, sier fungerende generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge til NTB.

Beslutningen ble tatt med knappest mulig flertall i høyesterett, et forhold som gjenspeiler splittelsen i det amerikanske folk om dødsstraff.

USA isolert

Han peker på at det er viktig at USA legger seg på linje med de fleste land som har ratifisert barnekonvensjonen, til tross for at USA ikke har gjort det.

— Det er spesielt gledelig at høyesterett slår fast at det nå er konsensus i det amerikanske samfunn mot å dømme mindreårige til døden. Dette er klart et resultat av at det internasjonale samfunnet har tatt avstand og vist avsky mot dødsstraff mot mindreårige, sier Egenæs.

Amnesty International sier avgjørelsen må ses som et skritt i kampen mot dødsstraff generelt.

— Amerikansk opinion har endret seg de senere årene. Om 80 prosent var for dødsstraff for noen år siden, er tallet lagt nærmere 50 prosent i dag.

Egenæs mener at årsakene til opinionsendringen er at amerikanerne har begynt å føle seg isolert i dette spørsmålet i store deler av verden som USA ønsker å identifisere seg med.

— Mytene om at dødsstraff skulle være effektivt i forhold til å bekjempe kriminalitet, og at det bare var de verste forbryterne som endte på dødscella, har også blitt kraftig svekket med årene. Nå vet langt flere amerikanere at økonomi og rase er mye viktigere for at man skal få dødsstraff enn selve forbrytelsen. Stadige bevis på at uskyldige er havnet på dødscella og avlivet spiller også inn, mener Egenæs.

Flest i Texas

Også menneskerettsorganisasjonen Human Right Watch mener at høyesteretts avgjørelse er svært gledelig.

«Som følge av høyesteretts avgjørelse kan USA stå rakrygget som et rettferdig samfunn i dette spørsmålet», skriver organisasjonen på sin nettside.

HRW understreker imidlertid at de fortsetter sitt arbeid mot dødsstraff generelt.

USA er i dag alene blant de store vestlige demokratiene om å praktisere dødsstraff. Siden 1990 er det kun syv land i tillegg til USA, som har henrettet folk for forbrytelser de begikk før de fylte 18. Iran, Pakistan, Saudi-Arabia, Yemen, Nigeria, Kina og Kongo, har imidlertid senere avskaffet denne praksis.

Siden 1976, da Høyesterett gjeninnførte dødsstraffen, er det i USA gjennomført 22 av disse henrettelsene. Den siste i 2003. Med 13 ligger Texas suverent i spissen. To henrettelser av unge ble gjennomført mens George W. Bush var statens guvernør.Det er også i Texas at konsekvensene av Høyesteretts avgjørelse blir mest merkbare. Her satt det inntil onsdag 29 unge og ventet på å bli henrettet. I Alabama var det 14.

Rehnquist imot

I fjor ble det i alt gjennomført 59 henrettelser i USA, det minste antall siden 1976. Denne nedgangen forklares bl.a. med at antall drap er fallende. Det har imidlertid spilt minst like stor rolle at flere dødsdømte er blitt frifunnet på basis av nye DNA-beviser.

En enkelt stat, Illinois, omstødte i lys av den usikkerheten de nye tekniske bevisene skapte, alle dødsstraffer til livsvarig fengsel, og andre stater har sikret at mange dømte får sine saker gjenopptatt.

Så sent som i 1990 fastslo Høyesterett at dødsdømte ikke kunne få saken sin gjenopptatt hvis deres påstand om at de var uskyldige ble fremsatt for sent, men nå legges kursen om.

Høyesteretts vedtak ble gjort med knappest mulig flertall, fem mot fire stemmer. Tre av motstanderne med Høyesterettsjustitiarius William Rehnquist i spissen la ikke skjul på sin forakt for flertallets holdning. Dommer Antonin Scalia, som er de konservatives favoritt til å etterfølge den alvorlig syke Rehnquist, avviste alle argumenter.

«Jeg mener ikke at forfatningens avsnitt om grusom og uvanlig straff skal avgjøres av fem dommeres subjektive holdning og likesinnete utlendinger», skrev Scalia i en usedvanlig skarpt formulert disent.