Tel Aviv 17.november:

Dagen derpå. Jeg avsluttet gårsdagens innlegg med å skrive at jeg satt på bussen med klassekameratene mine og spekulerte i hva som kom til å skje videre. Ikke lenge etter visste vi det, da meldingene kom om luftsirene og rakettangrep mot Jerusalem. Ikke siden Yom Kippur-krigen i 1973 har byen vært under angrep.

Jerusalem har en befolkning på over 800 000, og av dem er 64% jøder, 2% kristne og 34% muslimer.Det er jødedommen og kristendommens aller helligste by, og islams tredje helligste. Israel regner det som sin hovedstad, selv om dette ikke er anerkjent av de fleste land. Å gå til angrep mot Jerusalem anses som en kraftig provokasjon.

Som om israelerne ikke var provoserte nok fra før.

BLE IGJEN: Gjengen som ble værende igjen på stranden mens luftsirenen hylte.
Kaia Tetlie

Israel-Palestina-konflikten kommer som regel i norske aviser når noe ekstraordinært skjer. Som Israels pågående militæraksjon Pillar of Defense, rettet mot Gaza.Det ordinære, som at det har blitt skutt over 800 raketter fra Gaza mot Israel i 2012, får imidlertid lite oppmerksomhet. Det er kanskje ikke så rart, det er mye som skjer i verden og mye å skrive om. Og det er få mennesker som blir skadet av rakettangrepene mot det sørlige Israel, delvis fordi rakettene treffer ubefolkede områder og fordi de blir skutt ned av Israels rakettskjold Iron Dome.

Men likevel, for over en million mennesker er realiteten at de lever under daglige rakettangrep og aldri vet når luftsirenen kommer til å gå av neste gang.

Da jeg kom ut på stranden igjen rett etterpå kunne jeg se røyken fra rakettene på himmelen

Som israelere og israelske myndigheter nå retorisk spør omverden:

Hva ville dere gjort om dere var under angrep på denne måten?

Denne uken viste Israel at de mener angrep er det beste selvforsvar. Og myndighetene har tilsynelatende bred støtte i befolkningen. Ifølge den israelske tv-kanalen Channel 10, støtter 91% av befolkningen militæroperasjonen som pågår, og 76% synes den bør fortsette.

Røyk etter rakettene på himmelen.
Kaia Tetlie

Det føles ganske merkelig å være til stede i Israel og følge det som skjer herfra. Det er ikke lengre bare overskrifter i avisene, det er hverdagen.En rakett landet i går ved stranden hvor jeg lå for bare en uke siden. Vennene mine reiser ut av Tel Aviv for å være i sikkerhet. En israelske kamerat ringte meg i går og fortalte om familien hans som hadde kommet for å være i sikkerhet hos ham i Jerusalem, siden hjemmet deres ligger i området hvor rakettene skytes mot. Men nå er heller ikke Jerusalem trygt lenger.

Han snakket om en venn av ham som er blant de 16.000 reservesoldatene som er blitt kalt inn. Og så sa han til meg at han ikke hadde fått sove om natten, og bare ville gjøre noe. Noe som for ham betyr å gjøre noe militært.

For min del er det underlig å være i en by hvor jeg det ene øyeblikket sitter på kafé, venter på et busstopp eller sånn som i dag: Står på stranden, og så går plutselig luftsirenen av. Siden boblen i Tel Aviv er blitt brutt, har mye oppmerksomhet vært rettet hit, og i dag ble jeg intervjuet av TV2 og skulle fortelle om hvordan det er å være i Tel Aviv for tiden. Da begynte plutselig sirenen å ule.

De fleste på stranden løp og søkte ly under nærmeste tak, men en håndfull mennesker ble stående igjen på stranden og stirre på himmelen for å få med seg det som skjedde. Der så de tydelig at rakettene traff det israelske rakettskjoldet, og da jeg kom ut på stranden igjen rett etterpå kunne jeg se røyken på himmelen.

BACK TO NORMAL: Fem minutter etter eksplosjonen er folk tilbake i vannet.
Kaia Tetlie

Noe av det som forundrer meg mest er hvor dagligdags folk tar ting. Få minutter etter at raketten eksploderte på himmelen, var folk tilbake på kafé-bordene sine, tilbake og spilte badminton ved strandkanten og tilbake og svømte i havet.Det forundrer meg, men beroliger også. Hittil har jeg bare følt ubehag ved å være her, men jeg føler meg ikke utrygg. Og jeg er pinlig klar over at folk har det langt verre bare en time lengre sørover langs kysten.

ANGST: Engstelig familie i skjul ved stranden etter luftalarmen lørdag.
Kaia Tetlie