Et dokument utarbeidet av FNs humanitære hjelpeorganisasjoner tegner et svært alvorlig bilde av den sannsynlige humanitære situasjonen i Irak etter et krigsutbrudd.

Dokumentet er hemmeligstemplet, men ble lekket fra FN-systemet i Genève til den britiske gruppen «Campaign Against Sanctions on Iraq». Det norske utenriksdepartementet er kjent med innholdet, og i intern korrespondanse i UD blir dokumentet fremhevet som det hittil eneste som «anslår tall og scenarier i tilfelle konflikt».

Mye verre enn i 1991

FN-dokumentet med tittelen «Sannsynlige humanitære scenarier» beskriver detaljert risikoen for epidemier, sammenbrudd i infrastruktur og faren for at livsviktige forsyningslinjer for humanitære leveranser vil bli blokkert eller ødelagt.

— Den forventede krigen vil få helt andre dimensjoner enn Golfkrigen i 1991. Ødeleggelsene og sivilbefolkningens lidelser blir mye større nå enn for tolv år siden, fastslår dokumentet, og viser til at et nytt angrep på Irak vil omfatte så vel bakkeoffensiv som bombing fra luften.

At irakere flest, etter ti år med sanksjoner, er blitt fattigere og mer avhengig av den irakiske staten for å få dekket sine livsnødvendige behov, gjør dem enda mer sårbare i en krigssituasjon, mener FN-organisasjonene som har bidratt til vurderingen, deriblant Unicef, Verdens helseorganisasjon, Høykommissæren for flyktninger og Verdens Matvareprogram.

Her er noen av hovedkonklusjonene i dokumentet:

Epidemier og sykdom: Utbrudd av sykdommer i epidemisk omfang er svært sannsynlig. Det forventes oppblomstring av kolera og dysenteri på grunn av mer forurenset drikkevann. Helsesektoren vil mangle viktig utstyr og medisiner.

Opp mot en halv million mennesker vil trolig ha behov for behandling som direkte eller indirekte følge av krigshandlingene. Traumatiske lidelser på grunn av konflikten eller dens ødeleggelser vil ramme en stor del av befolkningen (Verdens helseorganisasjon, WHO).

Flyktninger: Det er anslått at om lag 900.000 irakiske flyktninger vil trenge bistand, av disse vil 100.00 ha øyeblikkelig behov for humanitær hjelp. FNs høykommissær for flyktninger vil i krigens innledende faser ikke være i stand til å yte den nødvendige hjelp til de 130.000 flyktningene som alt finnes i Irak (UNHCR).

Grenseområdene til nabolandene og de tre kurdiskkontrollerte regionene i Nord-Irak er minelagt, og utgjør en stor fare for flyktninger og fordrevne personer.

Ødeleggelser: Elektrisitet-nettverket vil bli alvorlig ødelagt, med påfølgende sammenbrudd i andre sektorer, som drikkevannsforsyning og sanitær-behandling.

Infrastrukturen i og rundt hovedstaden Bagdad vil allerede i krigens innledende faser bli særlig hardt rammet. Stor fare for akutt mangel på rent drikkevann fordi renseanlegg blir slått ut ved strømbrudd. Også kloakksystemet kan bryte sammen.

Jernbaner og veier blir påført store skader. De mange broene over Eufrat og Tigris, som knytter sammen østlige og vestlige deler av Irak, vil bli ødelagt. Viktige transport- og forsyningslinjer for humanitær hjelp blir dermed blokkert.

Matforsyning: I dag er 60 prosent av innbyggerne - 16 millioner - avhengige av de månedlige rasjonspakkene distribuert av den irakiske staten. Mange eksisterende forsyningsruter kan bli stengt. Særlig kritisk i nord, fordi de store byene Mosul og Kirkuk ikke lenger vil kunne tjene som distribusjonssentra i en krigssituasjon.

Rundt to millioner barn under fem år og en million gravide eller ammende kvinner vil trenge hjelp mot alvorlig feil- eller underernæring (UNICEF).

5,4 mill. hjelpetrengende

FN-organisasjonene anslår det akutte behovet for nødhjelp i en krigssituasjon til å omfatte mat og helseutstyr til 5,4 millioner irakere. Videre antas det at 1,4 millioner flyktninger vil trenge telt eller annet midlertidig tak over hodet i flyktningleirer i Irak eller i grenseområder til nabolandene.

I dokumentet blir det også påpekt at den sannsynlige krigen i Irak vil få langt mer alvorlige humanitære konsekvenser enn den militære konflikten i Afghanistan. Årsaken er at befolkningen i Irak er mindre selvforsynte. Sanksjonspolitikken har dessuten gjort irakerne fattigere og langt mer prisgitt offentlig distribusjon av livsnødvendige varer.

Det var et sterkt antikrigsbudskap kunstneren Roger Gjerstad serverte på Torgalmenningen i går. (Foto: Tor Høvik)