Opplevelsene har satt en støkk i 20-åringen.

— Det begynte på onsdag. Vi merket at det begynte å blåse og regne kraftig, så ble det veldig stille. Når det er sånn at fugler flakser vekk skjønte vi det ville skje noe mer. Da det endelig roet seg og vi fikk gå ut, så vi at veiene var stengt. Skolene var stengt fordi barna ikke kommer seg til dem på grunn av alle trærne som lå i veien, forteller hun på telefon fra Manila.

Må bygge nytt

Inger Elisabeth var redd da det sto på som verst.

— Men jeg visste at vi var beskyttet inne i et hus. Og jeg er kristen og tror Gud passet på oss. Men det var dramatisk, forteller Inger Elisabeth som skal være på Filippinene som misjonær i åtte måneder.

Det som har gitt mest inntrykk på henne er imidlertid ikke tyfonens herjinger, men at den rammer noen av verdens fattigste. Først i går fikk de strømmen tilbake.

— De rikeste strøkene fikk strøm og vann tidligere enn de andre. Først ett døgn etter dem fikk vi i Alabang strømmen tilbake.

Oppgitt av likegyldighet

Lørdag tilbrakte jenten i Baseco-slummen. Det ga inntrykk.

— Der var tilstanden utrolig. Alle tak hadde ramlet ned. Mange biler ble knust av. De fattige har ikke mat eller klær og må bygge husene sine på nytt. Både tak og vegger er rast.

— Hva tenker du når du ser slik?

— Det gjorde et voldsomt inntrykk. Jeg ble redd, men samtidig vekket til live. Nordmenn er likegyldige. Vi er ikke klar over hvordan det er i andre land, når vi er beskyttet i våre trehus.

Det er urettferdig at naturkatastrofer rammer de som har det verst, forteller hun.