• Dette er den verste sultkatastrofen jeg har opplevd i de femten årene jeg har arbeidet i Niger. Nå får vi sette vår lit til at årets avlinger ikke regner bort.

Bergenskvinnen Moina K. Eknes (45) er klar og tydelig over mobiltelefonen fra «et sted i Niger».

Hun befinner seg i en av de verst rammede provinsene — Tahoua-provinsen - ca. 450 km nordøst for hovedstaden Niamey. Hun har akkurat delt ut de første forsyningene til 2465 familier som CARE Norge har ansvar for å mette i dette området.

Nøye tilmålt

Rasjonene er nøye tilmålt. 5 kg korn pr. familiemedlem. Det skal rekke i ca. 15 dager.

— Jeg håper at vi får bevilget mer penger fra Det norske utenriksdepartementet. Bevilgningen vi nå har fått, gir oss mulighet til å kjøpe inn 4000 tonn matkorn og 130 tonn fôrkorn. Vi trenger mer. Dette gir bare lindring. Målet må være å sette befolkningen i stand til å klare seg til de kan begynne å høste årets avling. Men det er ikke før i oktober. Og regntiden har satt inn, vi får håpe at det ikke regner så mye av avlingene vaskes bort i den knusktørre jorden. Skjer det, vil det neste året bli like vanskelig som det vi nå opplever, sier Eknes.

Ett av målene er å gi familiene mat slik at de kan klare seg og ikke trekke inn mot storbyene for å søke arbeid. I et fattig land som Niger er ikke det lett. Og kriger og konflikter i naboland, som f.eks. Elfenbenskysten, har ført til at mange som tidligere reiste dit for å skaffe seg arbeid og sende penger hjem til familiene, nå lar være.

«Lever på grensen»

— De som rammes av denne sultkatastrofen er mennesker som fra før lever på grensen. 80 prosent av innbyggerne i Niger driver med jordbruk og husdyr. Det skal ikke mye til før deres situasjon blir vanskelig, sier Eknes.

Hun forteller at mattransporten hun var med i, underveis passerte et dyremarked.

— Både kyr og kameler var skrantne, det var trist å se. Jeg ar hørt at lenger nord har kameler dødd. Det forteller i grunnen det meste om hvor ille det er.

Kvinnenettverk

Moira K. Eknes har arbeidet for CARE Norge i Niger i 15 år.

En av hovedoppgavene har vært å bygge opp kvinnenettverk for å sette kvinnene i stand til å klare seg bedre ved å gi dem sterkere økonomisk og sosial sikkerhet.

I dag er det ca. 200.000 kvinner organisert i disse nettverkene.

Og det later til å ha gitt resultater. Det er kvinnene i de nødstedte landsbyene som har fått og påtatt seg ansvaret for å organisere de lokale matutdelingene, skaffe oversikt over hvem som trenger det mest - bokstavelig talt ordne køene.

— Jeg har ikke erfart det med selvsyn, men flere av mine lokale medarbeidere forteller at familier der kvinnene er med i nettverkene, har klart seg noe bedre enn andre, sier Eknes.

«Håper på mer»

— Vi er veldig glade for bevilgningen på tre millioner kroner fra Utenriksdepartementet. Denne satte oss i stand til å komme raskt i gang med utdelingen av korn, hirse, matolje og andre nødvendigheter. I tillegg ga bevilgningen muligheter til å kjøpe dyrefôr, sier assisterende. generalsekretær Steinar Sundvoll til Bergens Tidende.

— CARE Norge har nå søkt om en ekstrabevilgning slik at vi kan fortsette matutdelingen fremover. Norge har allerede engasjert seg sterkt med 38 millioner kroner gjennom FN-systemet, men jeg håper at også vi blir tilgodesett slik at vi ikke må stanse arbeidet, sier Sundvoll.

CARE Norge arbeider spesielt i Tahoua-, Diffa- og Maradi-provinsene. Her er det anslått at det er omkring 150.000 mennesker som trenger øyeblikkelig hjelp.

<b>HJELPEARBEID: </b>Bergenskvinnen Moira K. Eknes har arbeidet for CARE Norge i Niger i 15 år. Torsdag startet hun matutdeling i Tahoua-provinsen. - Den verste sultkatastrofen jeg har opplevd i disse femten årene, sier hun til BT.