• Jeg er heldig at jeg er såpass kjapp til bens, sier Kjetil Risan (35). 2. juledag holdt piloten fra Bergen på å bli tatt av bølgene. Dagen etter fløy han de første charterturistene hjem.

IRINA LEE

Bergenseren Kjetil Risan (35) opplevde flodbølgekatastrofen på nært hold. Nå forteller han sin historie. Ikke for å fremstå som helt, men for å belyse innsatsen de ansatte i turistnæringen har lagt ned.

— Jeg ble riktig forbannet da jeg hørte kritikken mot turoperatørene. Der nede var all kommunikasjon brutt, og flere selskaper har selv mistet reiseguider. De som var igjen holdt hodet kaldt, og gjorde virkelig alt som sto i deres makt, sier 35-åringen, som har jobbet for charterflyselskapet Britannia Airways siden 1998.

Satt i frokostsalen

Den erfarne piloten ankom Thailand 1. juledag, i et charterfly fullastet med solhungrige turister. Mindre enn et døgn senere var kaoset totalt.

— Vi var innlosjert på hotellet Amari Beach, som ligger helt nede ved vannet, omtrent 300 meter fra Patong sentrum, forteller Kjetil.

Like før klokken 10 neste dag kom Kjetil inn i spisesalen, minutter før serveringen skulle stenge. Spisesalen lå i friluft, et par meter fra vannkanten, kun beskyttet mot solen med et tak.

— Jeg husker at jeg satt og så utover havet. Det første jeg reagerte på var at båtene, som lå ankret opp 100 til 500 meter fra stranden, begynte å drive mot land.

Minutter senere forsvant vannet utover, for så å sige tilbake igjen. Først ganske sakte, før det fosset innover mot land.

— En av de lokale guttene som jobbet med å frakte turister i en longtailbåt, kom løpende og skrek: «Water is coming! Run! Run», minnes Kjetil.

— «Sikkert bare en springflo», husker jeg at jeg tenkte.

Vill panikk

Turister i nærheten begynte å springe for livet. Noen datt i bassenget i kaoset som oppsto.

— Når folk løp av gårde ble jeg mer observant. Da jeg reiste meg fra frokostbordet, så jeg longtailbåten til gutten bli løftet opp av bølgene, forteller Kjetil.

Det var da Kjetil begynte å løpe. For livet.

— Det var omtrent ti meter bort til trappene som ledet til hotellets øvre nivåer. Bølgene kan ikke ha vært mer enn fem meter bak meg da jeg nådde første trinn. Jeg er heldig at jeg er såpass kjapp til bens, forteller han til Bergens Tidende.

I toppen av trappen snudde han seg. Vannet kom som en vegg og knuste hele restauranten. I løpet av sekunder var det ingenting igjen av matsalen.

— Det var et inferno av vann, forteller Kjetil.

Da flodbølgen trakk seg tilbake fikk han det første inntrykket av de enorme ødeleggelsene. Alt var pulverisert. Førsteetasjen på hotellet var rensket for inventar. I tillegg var det brutt ut panikk blant gjestene.

— Når vannet gikk ut over igjen, trodde vel folk at det verste var over.

Det skulle bli enda verre. Kjempebølgene kom tilbake flere ganger. I tillegg til vannmassene, ble alt som var ført til havs, slynget inn på land igjen.

Til tross for ødeleggelsene, var hotellets øverste etasjer fortsatt intakte. I løpet av dagen ble bygningen gjort om til et provisorisk feltsykehus.

— Det var noen leger blant gjestene, og de startet arbeidet umiddelbart, forteller Kjetil.

Et par timer senere fikk han varslet sine nærmeste; samboeren Janne Jensen (30) hjemme i Arendal og foreldrene Arne og Liv Tove Risan på Paradis i Bergen.

— Det var fortsatt natt hjemme, og ingen hadde hørt om det som hadde skjedd. Jeg sa bare at «det har skjedd noe her nede, jeg vet ikke hva, men jeg er i god behold».

Gutt reddet 50

Den første dagen gikk. Utover dagen kom det flere med svært alvorlige kvestelser til hotellet.

— Thailenderne hadde en stoisk ro. De satte alt sitt til side for å hjelpe turistene, forteller Kjetil.

Gutten som løp for å varsle gjestene i frokostsalen den morgenen så han aldri igjen. Kjetil har senere hørt at han ble tatt av bølgene.

— Han reddet minst 50 menneskeliv.

Neste morgen kom Kjetil seg ut til flyplassen i Phuket. Kabinpersonalet, som var kommet ned med charterflyet til Phuket denne morgenen, ble bedt om å gå direkte på ny vakt, og bli med flyet tilbake igjen. Alle stilte opp. Det opprinnelige kabinpersonalet var for skadd til å gå i tjeneste.

315 passasjerer var booket inn på flighten hjem 3. juledag. Det var mange som aldri dukket opp. De ledige plassene ble fylt opp av skadde. Mange av dem var barn.

— De fire i kabinen som hadde mest erfaring betjente Premium Class, fremst i kabinen. Der plasserte vi mange av barna og de hardest skadde. De med lettere skader satt lenger bak, forteller Kjetil.

Som styrmann satt han i cockpiten sammen med kapteinen. De ble løpende orientert om tilstanden til passasjerene.

Et av barna om bord hadde mistet tre søsken og begge foreldrene. Et annet barn hadde mistet foreldre og et søsken. Et nygift kvinne hadde mistet mannen og spedbarnet sitt.

— Stemningen i kabinen var preget av total apati. Sjokk. Ren jævelskap. Jeg kan ikke engang sette meg inn i hva de følte. Jeg har jo ikke sett det de har sett, eller gjennomgått det disse menneskene har opplevd, sier Kjetil.

- Jobbet som helter

I løpet av den seks og en halv times lange reisen til mellomlandingen i Abu Dabi ble det klart at tilstanden til mange av passasjerene var verre enn først antatt. Ved ankomsten ble flyet møtt av flere leger, prester, den norske konsulen, den svenske konsulen og flere psykologer.

Selv ble han to døgn i Abu Dabi, før ferden gikk videre til Stockholm onsdag kveld, med neste pulje med turister fra katastrofeområdet. I går kom han endelig hjem til samboeren i Arendal.

Britannia Airways, som er en del av det internasjonale reiseselskapet TUI, frakter i utgangspunktet gjester for Star Tour og Fritidsresor i Sverige. Nå går seks charterfly i shuttletrafikk til Thailand.

— Nå er det ingen som tar hensyn til om flypassasjerene opprinnelig reiste med Star Tour eller Saga. Vi tar med oss alle som har behov, understreker Kjetil.

I 15 år har han jobbet som pilot. Fra 1995 til 1998 fløy han ambulansefly. Opplevelsene de siste dagene har brakt minnene tilbake til årene i Luftambulansen.

— Jeg har fløyet hardt skadde mennesker tidligere, men aldri så mange samtidig. Det er i slike situasjoner man føler at man kan bidra med noe, sier 35-åringen.

OPPLEVDE SKJEBNENE: Piloten Kjetil Risan fløy de første charterturistene hjem fra Thailand. Blant passasjerene var det både hardt skadde og barn som hadde mistet søsken og foreldre. - Jeg kan ikke engang sette meg inn i hva de følte, sier han.<br/>Foto: TORSTEIN ØEN