Bewerly Carlone føler ikke hat, og tørster ikke etter hevn, men hun søker etter svar. Foreløpig har hun kun funnet ett: det må være djevelens verk.

Alt ånder fred og idyll i den lille byen Randolph i New Jersey, halvannen times kjøring fra New York City. Runde åser, masse skog, plass til å utfolde seg, nydelige, velholdte hus. Et par biler parkert ved hvert hus. Tempoet i byen er rolig og avslappet.

Også inne hos familien Carlone i nummer 250 Washington Valleyroad er det ryddig og pent. Ikke en stol står feil. Her ligger ikke aviser og klær og flyter. Det er ikke et støvfnugg å se i reolen med glasshyller fylt av figurer og sølvtøy.

Kun stillheten er slående. Et hus fylt med stille sorg.

Rakk ikke ut

Familien Carlone fikk livet knust 11. september. David Carlone ble brutalt revet bort da fanatiske flykaprere pløyde to store passasjerfly inn i sidene på de to tvillingtårnene på Manhattan og drepte over 3000 mennesker. En av dem som ikke rakk å komme seg ut var David Carlone.

Nå sitter den 43 år gamle enken og hennes tre tenåringsbarn Darrick (17), Nicolas (15) og Matthew (12) på Washington Valleyroad og forsøker febrilsk å få styr på sine følelser og sine liv.

— Det er vanskelig å finne igjen meningen med livet. Det store gapende såret vil aldri heles, men «vi skal jo videre», sier Bewerly Carlone. Men hun vet ikke hvordan familien kommer videre.

TV slått av

Enken orker ikke følge med på det storpolitiske spillet om terrorister, Osama bin Laden og Midtøsten. Fjernsynet er gjemt helt bort. Faktisk slo hun det av klokken 14.30 den tirsdagen, og hun har ikke slått det på igjen siden. Kun lokalstoffet i avisen har interesse.

For henne teller kun én ting: sorgen og minnet om mannen og familiefaren David Carlone. Bewerly søkte straks hjelp hos en psykolog. I neste uke skal de alle fire til terapeutisk behandling. Spesielt den yngste, Matthew, har det vanskelig. Matthew måtte i år feire sin 12-årsdag uten far.

Bewerly forteller at han denne dagen som Bergens Tidende er på besøk ikke vil gå på skolen. Og når hun spør ham om han vil fotograferes til avisen, snur han hodet den andre veien og går ut.

Redd overfylte steder

Bewerly vil gjerne fortelle sin historie. Det hjelper å snakke, sier hun. Hun forteller at hun er redd for å være alene hjemme, at hun alltid sovner med lyset på, og at hun er livredd for å gå på markeder og steder som er overfylt av mennesker.

— Jeg er redd for at de (terroristene) vil ramme morgendagens ledere, sier hun.

Familien Carlone var en typisk, amerikansk middelklassefamilie frem til 11. september. Både David og Bewerly hadde jobb. De tre guttene hang i hælene på sin far det meste av tiden. To biler, eget hus, et aktivt sportsliv (David trente flere fotball- og basketballag i den lille byen, og hadde 20 maratonløp bak seg), aktive ferier. En familie som var knyttet svært tett sammen.

David byttet jobb for noen år siden, slik at han slapp den lange reisen til jobben i New York City hver dag.

— Den gangen dro han seks om morgenen, og var først hjemme ved 20-tiden. Han savnet samværet med guttene, forteller Bewerly.

Tilfeldigvis i New York

Han var forsikringsmekler og skiftet til det lokale forsikringsselskapet FM Global. Det betydde at han kun trengte å reise på møter i New York City tre-fire ganger i året.

Et av de møtene var satt til tirsdag 11. september hos det store forsikringskonsernet AON i World Trade Center. Møtet foregikk i 105. etasje, og de 40 møtedeltakere hadde nettopp startet på dagsordenen da helvetet brøt løs. Bare syv av møtedeltakerne klarte å komme seg ut i live.

En av dem var en forsikringsmann fra Chicago, som Bewerly senere fikk kontakt med.

— Jeg sendte ham et bilde av David, og han fortalte sin historie. Han husket godt David, sa han. De var i Tårn II da de fikk vite at det hadde skjedd et uhell i Tårn I. De kunne lukte bensin, men fikk bare vite at de enten kunne gå opp på taket eller ned og ut av bygningen. Han fortalte meg at det ikke på noe tidspunkt hadde vært tegn til panikk, men at han mistet David av syne.

Aske fra Ground Zero

I stuen i Washington Valleyroad i Randolph står en liten urne ved siden av et sirlig sammenfoldet Stars & Stripes. Urnen inneholder litt aske fra Ground Zero på Manhattan. Bewerly har ennå ikke fått noen håndfaste bevis på at David ble drept den 11. september.

Forståelsesfull arbeidsgiver

Davids inntekt var 80 prosent av familiens samlede, men med Bewerlys arbeid og utbetalingen fra en livsforsikring har hun regnet seg frem til at de kan bli sittende i huset.

Hun har ennå ikke begynt å jobbe igjen.

— Min arbeidsgiver har vært meget forståelsesfull, og sagt at jeg skal ta den tiden jeg trenger. Og så har de gitt oss en bil.

— Folk har vært så utrolig hjelpsomme. Jeg har fått telefonoppringninger fra helt ukjente mennesker som har sagt: «Du kjenner meg ikke, men er det noe jeg kan hjelpe med?»

Bewerly har vært inne ved Ground Zero sammen med en gruppe på 51. - Det var godt å se realitetene, sier Bewerly Carlone.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

SAMMENSVEISET: De tre sønnene Darrick (t.h), Nicolas (midten) og Matthew var veldig knyttet til faren sin, David.