Volden i Syria krevde 168 menneskeliv torsdag, flesteparten av dem sivile, opplyser opposisjonsgruppen Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).

Blant de drepte er 104 sivile, 54 regjeringssoldater og ti opprørssoldater, ifølge eksilgruppen. Det melder Aftenposten.no.

— Dette er den blodigste dagen i Syria siden begynnelsen av våpenhvilen og en av de blodigste dagene siden opprøret mot regimet brøt ut i mars i fjor, sier gruppens leder Rami Abdel Rahman.

Opplysningene er ikke bekreftet fra uavhengig hold, og FNs observatørstyrke har innstilt patruljeringen rundt om i landet på grunn av det økte voldsnivået den siste tiden.

— Dessverre kan situasjonen i Syria bli ekstremt mye verre og ufattelig stygg, sier prosjektkoordinator Kai Kverme ved Universitetet i Oslo på telefon fra Libanon. Han har god kjennskap til nabolandet Syria.

— Fra internasjonalt hold evner man ikke å stå sammen, og Russland og Kina motsetter seg effektive tiltak som kan stoppe regimet, sier Kverme.

Syria-eksperten frykter at dagens leder, Bashar al-Assad, vil gå i sin fars fotspor. I februar 1982 sendte Hafez al-Assad regjeringsstyrker for å slå ned et opprør i byen Hama. Resultatet var et blodbad der mellom 10.000 og 40.000 mennesker ble drept.

Innesperret i Homs

Syriske regimestyrker fortsetter å storme og bombe syriske landsbyer, ifølge aktivister.

Over 20 mennesker skal ha blitt drept i utkanten av Damaskus torsdag. Det rapporteres som like mange drepte i Homs, hvor Internasjonale Røde Kors (ICRS) har måttet gi opp forsøket med å hente ut innesperrede sivile og sårede på grunn av skyting.

Det antas at hundrevis av mennesker ikke klarer å komme seg ut av den historiske gamlebyen på grunn av kamper de siste dagene. Mange har heller ikke trygge tilfluktssteder.

Øyenvitner i Homs forteller at regjeringsstyrkene sender byger av granater mot sentrum av byen. En offensiv mot byen ble innledet torsdag etter at regjeringsstyrkene onsdag skal ha lidd store tap både i Homs og i andre byer i det krigsherjede landet.

- Er opprøret mot Assad i en fase hvor aktivistene er på offensiven?

— De er i hvert fall i stand til å slå tilbake hardere enn det de har vært tidligere. Det kommer inn en del våpen til opprørerne. Først og fremst er det Saudi-Arabia og Qatar som finansierer og får inn disse våpnene, men nå kan det se ut som om amerikanerne er mer aktivt involvert enn man tidligere har trodd. Amerikanerne er til stede på bakken og ser til at våpnene deles ut til folk man mener å kunne stole på, sier Kverme.

Flere amerikanske medier meldte torsdag at en gruppe CIA-agenter er på plass i Tyrkia, der de bistår arabiske kollegaer med å avgjøre hvem av opprørerne som skal få våpen.

Flere avhoppere

Ifølge nyhetsbyrået AP rapporterer syriske aktivister at fire offiserer av høyere militær rang skal ha flyktet fra regjeringshæren og sluttet seg til opprørsstyrken.

Aktivistgruppen Syrian Observatory for Human Rights publiserte fredag en video hvor offiserene uttaler at de har gått over til opprørerne. Dette skal ha skjedd torsdag, hvor det også ble kjent at en pilot fra det syriske flyvåpenet landet på en militærbase nord for Amman. Han fikk politisk asyl i Jordan bare noen få timer etter å ha stukket av under en øvelse nær Syrias sørlige grense.

— Dette er nytt. Vi kjenner det jo fra Libya, og dette kan varsle en ny utvikling i Syria. Selv om jeg ikke tror det vil få samme omfang i Syria som i Libya, så ser det ut til å være en betydelig økning i antall avhoppere fra hæren. Enten slutter de seg til opprørerne eller så rømmer de landet, sier Kverme.

- Lite fremgang i fredsarbeidet

Midtøsten-eksperten tror ikke det syriske regimet vil lykkes med å slå ned opprøret militært, fordi det er omfattende og dypt forankret i befolkningen.

— Fikk folket bestemme selv, så hadde regimet vært ferdig for lenge siden. Regimet kjemper med ryggen mot veggen og sett fra deres ståsted har de ikke noe valg. De kan ikke implementere Annans fredsplan og gå inn på en politisk løsning, sier Kverme.

I Kofi Annans sekspunkts fredsplan for Syria ligger det et krav om tilbaketrekning av tunge våpen fra byene, og det ville ifølge Midtøsten-kjenneren bety slutten på regimet.

— Regimet sier de vil godta Annans fredsplan og implementere denne, men det er blank løgn. Regimet har ikke hatt den fjernest intensjon om dette, men det er et forsøk på å kjøpe tid mens de forsøker å slå ned opprøret. Det er et desperat regime vi ser her, sier Kverme.

— Det må til et langt hardere press, man må gå inn på en løsning som innbefatter at regimet skiftes ut, og at det blir en overgangsregjering på vei mot demokratiske valg.

Blodbadet fortsetter

Og imens fortsetter voldshandlingene fra begge sider i konflikten og sivilbefolkningen lider.

1,5 millioner mennesker i Syria har nå behov for humanitær bistand, ifølge FNs nødhjelpskoordinator. Det er en økning på 50 prosent fra forrige anslag, som var på 1 million mennesker, melder NTB.

Eksilgruppen meldte torsdag at minst 15.000 mennesker er drept siden opprøret i Syria startet for 15 måneder siden. Over 10.000 av de drepte er sivile. Blant disse er også folk som har grepet til våpen mot regimet.

— Dersom det internasjonale samfunnet fortsetter å sitte stille og observere det som skjer, vil mer blod flyte i Syria, sier leder for SOHR, Rami Abdel Rahman.