Før han gikk under jorden i 2001, snakket Osama bin Laden ofte om å avsette muslimske styresmakter, som ble ansett for å være i klørne på vestlige stormakter. Han ville avskaffe de moderne grensene mellom stater og i stedet samle alle muslimer i et kalifat, en islamsk stat der Guds ord var lov og styrt av en kalif, en «etterkommer» av profeten Mohammed.

Nå snakker al-Qaida-medlemmer om å opprette et kalifat i det vestlige Irak. Militante islamister som kaller seg selv al-Qaida i Jemen, har nylig sagt at kalifatet er deres mål. Også i Somalia, Marokko og Nigeria, i tillegg til gruppen Jemaat Islamiah i Asia, blir ordet «kalifat» brukt, selv om det kan ha ulike betydninger.

Bekymrer Bush

Ideen om kalifatet bekymrer USA. President George W. Bush har siden september flere ganger advart om at al-Qaida ønsker å opprette et voldelig og radikalt islamsk imperium med base i Irak.

Bagdad var en gang sentrum i et islamsk imperium som varte fra år 750 til 1250. Ekspertene tror sjansene for at den gamle islamske institusjonen skal gjenoppstå, er små.

– Al-Qaida kan kanskje danne en islamsk stat vest i Irak dersom den amerikanske hæren ikke er der. Men det ville være vanskelig for dem å trenge inn i noen annen stat som har en hær og et statsapparat, sier den saudiarabiske analytikeren Faris bin Houzam.

Antropologen Madawi al-Rasheed, som holder til i London, mener at hele den arabiske verden opplever en voldelig splittelse, og viser spesielt til splittelsen mellom sjiaer og sunnier i Libanon og Irak.

– Jeg kan ikke se for meg at kalifatet vil oppstå. Det er bare en del av al-Qaidas krigsterminologi, sier hun.

Hovedstrømningene i politisk islam i Midtøsten ønsker heller ikke å utfordre de nåværende statene og deres grenser, mener As’ad Abu Khalil, som er født i Libanon og underviser i politikk ved California State University.

– Det fins absolutt ikke noe grunnlag for påstanden om at kalifatet er det endelige målet for islamistbevegelsen i regionen, påpeker han.

Mangfold og splittelse

Et av problemene som står i veien for en samling av det muslimske Midtøsten, er det store mangfoldet av religiøse og politiske systemer som finnes i dag. Ikke minst gjelder det splittelsen mellom sunnier og sjiaer, som ligger i bitter strid om de fire første kalifene som etterfulgte profeten Muhammed.

Sjiamuslimske Iran har utviklet sin egen form for islamsk styre der den øverste myndighet er et råd bestående av eksperter i de islamske lovene. I Saudi-Arabia har tilhengere av den strenge sunnimuslimske wahhabismen gitt sin støtte til Saud-familien som monarker, mens den religiøse gruppen får håndheve sin versjon av den islamske sharialoven.

Aldri samlet

Tidligere tiders kalifer har ofte hevdet å være etterkommere av Muhammed, men har sjelden vært geistlige. Kalifatet har tatt mange ulike former ettersom rivaliserende islamske sekter kom til makten i ulike regioner. Den sunnimuslimske kalifen av Bagdad hadde rivaler i en sjia i Kairo og en sunni i Spania.

Den libanesiske historikeren Kamal Salibi påpeker at regionen ikke klarte å samle seg bak den arabiske nasjonalismen etter annen verdenskrig.

– Arabisk nasjonalisme fungerte ikke, og med panislamismen fungerer det enda dårligere. Sannsynligheten for at stater vil oppgi sin suverenitet er mindre enn noensinne, sier han.

Likevel bringer ordet «kalifat» fram positive bilder hos de fleste muslimer. Antropologen Al-Rasheed sier ordet mer og mer blir brukt i ulike sammenhenger for å angi en moralsk korrekt orden. Det blir brukt av moderate politiske partier, muslimske samfunn og politiske aktivister på internett.

– Det er en fornyelse av ideen om kalifatet, men som et virtuelt samfunn uten territorielle grenser, sier hun.

ALI JASIM