• Jeg har problemer med å delta i en diskusjon der spørsmålet er, når kommer kaoset i Irak. Det er kaos og borgerkrig i Irak, sier NUPI-forsker Ståle Ulrichsen.

NUPI-forsker Ståle Ulrichsen viser til at det i sommer ble snakket om borgerkrigen i Libanon. Den krevde tusen døde.

– Gjennomsnittlig er det ca. 2500 sivile drept pr. måned i Irak hittil i år?

– Det skulle fortelle sitt, sier Ulrichsen. Noen oppskrift på løsninger vil han ikke driste seg til, men sier at en tilbaketrekning av de amerikanskledede styrkene antagelig bare vil føre til en mer omfattende borgerkrig enn den vi ser i dag.

Militær innrømmelse

– Utgått på dato, sa pressetalsmannen i Det hvite hus torsdag middag og avviste kontant oppslaget i USAs storavis.

Og mens militære ledere i Pentagon oppdaterte sitt «kaosmeter», sa visepresident Dick Cheney at utviklingen i Irak er «bemerkelsesverdig bra». Det var noen dager før meldingen om at US-soldat nr. 100 i løpet av en måned hadde falt i Irak.

Ubønnhørlig går det bare en vei i Irak.

Mot kaos.

Landet som skulle bli en modellstat for demokrati, fred og harmoni er allerede på vei mot avgrunnen, var budskapet i det hemmelige «kaosmeteret» til den amerikanske sentralkommandoen. Offentliggjort i The New York Times torsdag.

Dårlige nyheter

De siste ukene har først og fremst bydd på dårlige nyheter fra Irak. Den amerikanskledede koalisjonen utsettes for stadig hyppigere og mer ødeleggende angrep. Bare i oktober har amerikanerne mistet 100 soldater – det høyeste tapstall siden den blodige offensiven mot Fallujah for to år siden,

Økt militær maktbruk ser ikke ut til å kunne demme opp for angrepene som kommer i form av snikskyttere, bakhold, bomber i veikanten og raketter. USA har satt nye 12.000 mann inn i hovedstaden Bagdad der opprøret er mest intenst, men har ikke kunnet forhindre en økning på 22 prosent i antall angrep.

Den sekteriske volden – først og fremst begått av shia— og sunnimuslimske militser og rettet mot sakesløse sivile – vokser i omfang. De menneskelige omkostningene er store. Den siste uken har mer enn 700 irakere mistet livet.

Flere kommentatorer snakker om at krigen allerede er tapt, i den forstand at målet om å utvikle et stabilt demokrati og sikre en fornuftig gjenoppbygging fortoner seg stadig fjernere.

Kritikerne har også hentet næring i bekymrede uttalelser fra militære ledere. Den hittil mest prominente, britenes hærsjef Richard Dannant, sa for tre uker siden at hans soldater bør trekkes hjem i løpet av få år. Som fremmede tropper i et muslimsk land er de med og forverrer sikkerheten. Koalisjonen bør sikte etter et lavere mål enn et fritt demokrati som kan danne forbilde for resten av Midtøsten, mener Dannant.

Stormløp

Den økende volden og hærsjefens uttalelser har inspirert den politiske opposisjonen i blant annet USA, Storbritannia, Australia og Danmark til et stormløp mot presidenter og regjeringssjefer som har tatt beslutningen om å sende tropper til Irak. Toppsjefer fra George W. Bush til Danmarks Anders Fogh Rasmussen har alle følt seg presset til å innrømme at utviklingen langt fra er tilfredsstillende.

Samtidig skjerpes debatten om å endre taktikk eller finne en helt ny strategi som kan bringe Irak tilbake på sporet. Alle venter på kommisjonen ledet av USAs tidligere utenriksminister, James A. Baker, som skal offentliggjøre en rekke forslag til endringer når midteveisvalget 7. november er over.

Alternativene

En teoretisk mulighet er å trekke seg raskest mulig tilbake og forsøke å kontrollere Irak fra avstand.

En annen er å be naboland og erkefiender som Iran og Syria om å bidra til å finne en politisk løsning.

En tredje er å redusere ambisjonene, slik at målet ikke lenger er et flyveferdig demokrati, men en regjering som har noenlunde orden på sikkerheten og kan forhindre at landet utvikler seg til et rede for terrorister med forbindelse til al Qaida, og som er rede til å respektere grunnleggende menneskerettigheter.

En fjerde er å sikte mot en større oppsplitting av landet i henholdsvis et kurdisk, et shiamuslismk og et sunnimuslimsk område.

Formalisering

Den amerikanske akademikeren og tidligere diplomaten Peter W. Galbraith skriver i en fersk bok, «End of Iraq», at en slik tredeling «kan tjene som en politisk løsning fordi den formaliserer det som allerede har skjedd».

Galbraith, som har sterke bånd til det demokratiske partiet, fremholder også at denne løsningen kan gi USA en mulighet til å trekke seg ut av Irak. Samtidig innrømmer han at en tilbaketrekning av de amerikanske styrkene ikke vil løse problene i og rundt Bagdad – «fordi det ikke finnes noen god løsning».

Galbraith er en av de fremste Irak-kjennere i USA. Han er i øyeblikket på en foredragsturne i hjemlandet, der han blant annet følger innspurten i valgkampen. Forsøk på å komme i kontakt med ham via telefon og e-post har ikke lykkes.

Uten planer

– Det som er skjedd i Irak viser at man ikke hadde planer for hva man ønsket, da Irak ble invadert, sier Ståle Ulrichsen.

– Det kan ikke ha vært dialoger mellom sivile og militære, det kan ikke ha vært planer for nasjonsbyggingen, for hvordan man skulle utnytte sivile lokale krefter i en slik prosess og i gjenoppbyggingen. I stedet har man engasjert utenforstående, noe som ikke er blitt godt mottatt.

– Forskeren Frederick Kagan ved den konservative tenketanken American Enterprise Institute vil ha flere amerikanske soldater?

– Hvor skal man ta dem fra? Jeg tror at den amerikanske hæren er overbelastet, selv om man allerede har omskolert en del av støttepersonellet til infanterisoldater. Et av problemene i dag er at opprørsgruppene har fått tid på seg til å lære opp sine krigere, utvikle og raffinere strategier og teknikker og skaffe seg moderne våpen. Jeg tror at en del av løsningen for koalisjonsstyrkene kan være at man øker takten i omskoleringen av irakiske soldater, om man mener at flere soldater er løsningen, sier Ståle Ulrichsen.

RAMMER SIVILE:Den sekteriskevolden begått avshia- ogsunnimuslimskemilitser vokser iomfang.FOTO: REUTER