RIKKE ALBRECHTSEN

De vil leve fullstendig etter bibelens ord i ett av verdens mest liberale land. Byen Uddel virker ved første øyekast som en gjennomsnittlig landsby. På gaten ses syklende kvinner med kjolene flagrende etter seg. Det er en grunn til, at man ikke ser et eneste pikeben i shorts.

— Vi tror på at kvinner ikke skal gå i mannfolkklær, forklarer Liesbet van de Kolk-Honcoop, som sitter utenfor sitt hus og drikker kaffe sammen med sin mann Jan og deres eldste datter, Gysbertine. Fra bakhagen lyder det innimellom høye hyl og store plask fra badebassenget, hvor et par av de yngste guttene i en barneflokk på seks kjøler sig i den hete sommerkvelden.

— Vi går aldri i bukser, og vi klipper heller ikke håret kort, tilføyer hun.

Nederlandsk bibelbelte

Vi befinner oss midt i det som kalles det nederlandske bibelbeltet. Det strekker sig fra Zeeland i sydvest i en skrå linje mot Overijssel i nord. Her er de fleste av landets mellom 250.000 og 300.000 reformerte protestanter samlet, for størstedelens vedkommende i små, lukkede landsbysamfunn. Familien van de Kolk-Honcoop hører med til det strengt religiøse mindretallet, som finder retningen for sine liv i de hellige skrifter.

— Vi lever etter Bibelens ord, sier Gysbertine van de Kolk-Honcoop, som er 19 år.

Hun likner en tenåring. Det lange håret er bundet skjødesløst opp med et spraglet tørkle, og den lyserøde polotrøyen sitter stramt på riktige steder. Men når andre unge går på diskotek lørdag kveld, går hun på bibelmøte med reformerte på hennes egen alder. Og når den gjennomsnittlige hollandske tenåring holder hviledagen hellig ved at sove til langt på dagen, går Gysbertine og hennes familie i kirken to gange hver søndag. De går, for bilkjøring hører ikke hjemme på sabbaten. De arbeider ikke i hagen eller vasker bilen. De besøker ikke venner eller får ryddet i bunkene. De leser i Bibelen og hviler.

Ikke TV, ikke radio

Det har aldri vært et tv-apparat innenfor hjemmets fire vegger. Har en reformert familie fjernsyn, kan presten nekte dem at gå til alters. Hos familien Kolk-Honcoop har de heller ikke radio.

— Vi hører noen ganger radio i bilen, sier Gysbertine og innrømmer at hun har set tv før - og at hun og hennes venner noen ganger ser dvd-film.

— Men mine foreldre liker det ikke, sier hun.

Hvis man spør henne, hvordan det er å leve uten de ting som normalt opptar en tenåring, trekker hun på skuldrene og sier:

— Jeg er vant til det. Vi kan ikke like sånt her, sier hun.

Chris Janse er religionssosiolog, og har i 30 år vært sjefredaktør på Reformatorisch Dagblad, som er det viktigste organ for de reformerte protestantene i Nederland. Han hører selv til dem, og vet hva det innebærer å være sterkt religiøs i et land, som er kjent som de frigjortes paradis. Hollendernes liberale innstilling til stoffer, homoseksuelle ekteskap og aktiv dødshjelp rammer er nettopp det de reformerte protestanter ikke kan akseptere.

— I våre skoler, i kirkene og i hjemmene prøver vi å forklare barna at vi ikke kan leve som resten av verden lever. Vi kan ikke akseptere deres livsstil, sier Chris Janse.

Verdslig underholdning

Det innebærer, at de tar avstand fra alt det, som man kan beskrive som verdslig underholdning.

— Det, man ser i TV, er én lang hyllest til utroskap, mord og kriminalitet. Alle de ting som Gud har forbudt, er representert der, sier han.

Og det gjelder ikke bare Big Brother og Hollywood-sladder, også sportsbegivenheter anses for å være tabu.

— Der hører en begeistring til ved sportsbegivenheter, som vi ikke kan akseptere, sier Chris Janse.

Han innrømmer, at det er vanskelig å unngå at bli konfrontert med dem allikevel, når det henger flagg fra balkonger, og mange byer blir kledd i oransje, som det skjedde i forbindelse med sommerens VM.

— Selvfølgelig blir vi påvirket av det omliggende samfunn, men det styrker os bare i vår holdning til, at det ikke er godt, det som foregår der, sier Janse.

På noen punkt begynner det å skje en oppmykning. Selv om det prinsipielt stadig er motstand fra kirken mot ting som vaksinasjon, blodoverføring, prevensjon og forsikring, fordi det ses som menneskets forsøk på at blande sig i Guds vilje, blir det stadig mer utbredt også blant de reformerte.

— Men samtidig har samfunnet også beveget seg og er blitt enda mer verdslig. Derfor blir avgrunnen mellom resten av landet og oss større og ikke mindre. Vi føler oss mer isolert i samfunnet i dag, enn våre besteforeldre gjorde, fordi verden er mer sekularisert, sier religionssosiologen.

Egne gettoer

— Resultatet er at folk velger å avsondre seg. I dag er man mer fri til å velge, hvor man vil bo, så derfor konsentrerer folk sig i visse områder. Og der er en hel infrastruktur på plass, så man kan holde seg for seg selv, sier Janse.

Der finnes reformerte skoler, ungdomsgrupper, pleiehjem og fagforeninger, som tar spesielle hensyn til det livet, de lever. Dessuten ansetter reformerte arbeidsgivere helst kun folk som deler deres overbevisning, slik de reformerte også foretrekker en sjef som kan forstå hvorfor det ikke er mulig for dem å ta en vakt om søndagen.

Barna går i såkalte SGP-skoler, oppkalt etter det altdominerende reformerte partiet, hvor pikene ikke må gå i bukser, det ikke kan vises film, og Darwins utviklingslære kun unntaksvis blir berørt.

— Vi skal informere barna om, at det finnes slike teorier, men det er det, forklarer Janse.

- Som en firkantet sirkel

I Uddel stemmer 62,5 prosent av innbyggerne på SGP. Under slagordet «Prinsipiell og praktisk» bygger partiet, som kirken, på skriftenes ufeilbarlighet, og utover de tradisjonelle kristne merkesaker som kamp mot abort, aktiv dødshjelp, prostitusjon, pornografi og homoseksuelle ekteskap, kjemper de også for å gjeninnføre dødsstraffen.

— Forskjellen fra andre partier med rot i kristendommen er, at vi også bygger på Bibelens første fire bud, forklarer Gerrit Holdijk, som er SGPs eneste medlem av det hollandske parlamentets overhus.

Det betyr at han, sammen med de to medlemmer av Underhuset, lobbyer for å holde hviledagen hellig.

— Jeg avviser ideen om et multikulturelt samfunn. Det er like fjernt som tanken om en firkantet sirkel, siger Gerrit Holdijk. Det er dessuten kun en måned siden at partiet for første gang tillot kvinner å melde sig inn i SGP.