• Torturen mot gislene øker, og 20 prosent av løsepengene går til islamistgrupper som står i ledtog med Al Qaida.

Dette sier Andrew Mwangura, koordinator for the East African Seafarers' Assistance Programme.

— Nå for tiden er det masse tortur mot gislene. Piratene slår dem og truer dem med våpen, sier Mwangura, sier han er sjømann og konfliktløser og jobber for sjøfolks velferd. Han har snakket med piratene siden 90-tallet, og i Norge blir han introdusert som deres forhandlingsleder.

Tirsdag besøkte han både en piratkonferanse og Studentersamfunnet i Bergen.

— Jeg snakker piratenes språk og har bygget tillit. Når folk har problemer, ringer de meg. Jeg sørger for at gislene får mat, vann og kommunikasjonsmidler. Min rolle er å være et mellomledd, og får dem til å snakke sammen. Jeg får ingenting. Når du hjelper, spør du ikke om penger, sier han.

- En sulten mann er en sint mann

Ifølge Mwangura er piratene mellom 16 og 17 år gamle, de eldste er rundt 25. Han karakteriserer dem som desperate og velinformerte.

— Bakmennene er som Gudfaren, mafialignende forretningsmenn. Men de som drar til sjøs er arbeidsløse og fattige. For å kunne gifte seg, må man ha penger og jobb, og piratvirksomhet er en jobb som er enkel å få.

Mwangura har verken tiltro til den militære tilstedeværelsen i området eller bevæpnede vakter.

— Det er bortkastede penger, og vil bare øke aktiviteten. Bevæpnede vakter vil gjøre menn med våpen skvetne. Man kan risikere at de skyter i sinne fordi de ikke tjener penger. En sulten mann er en sint mann, sier han.

Ifølge Mwangura er frykter ikke de somaliske piratene noen ting, heller ikke innleide vaktselskaper og trusler om fengselsstraff.

— Ingen som er villig til så desperate handlinger er redde. De forventer å dø, og det gjør dem fryktløse. Mwangura mener det er viktig med langsiktig arbeid på land for å stoppe piratene. For ham er det viktig å gi de unge et alternativ.

— Når noen er «ingenting», kan det utnyttes av folk med penger. Hvis de blir snekkere eller musikere eller elektrikere, er de i stedet en del av samfunnet.

Løsepenger til islamister

I 2010 mottok somaliske sjørøvere som herjer på havets motorvei 1,4 milliarder kroner i løsepenger. Ifølge Mwangura skaffer piratvirksomhet jobber til 70 prosent av et lokalsamfunn.

— Piratene ansetter eksperter som tolker og forhandlere. Noen vokter over skipet, andre sørger for innkjøp, noen får penger for å holde kjeft. Mesteparten av løsepengene går til bakmennene som finansierer piratene og investerer i big business i Kenya og Dubai. Den andre delen går til forretningsmennene som tar seg av skip i fangenskap.

Omtrent 20 prosent går til Al Shabab, sier han. Al Shabab er en radikal islamistgruppe som kontrollerer store deler av det sørlige Somalia. De jobber mot sentralregjeringen i Mogadishu, og det sies at de står i ledtog med terroristgruppen Al Qaida.

Stephen Askins, advokat i London-firmaet Ince&co mener man må være forsiktig med å konkludere med at piratene finansierer terrorisme.

— I dag er det å betale løsepengene eneste løsning. Hvis det viser seg at det er terrorisme som finansieres, vil utbetaling være ulovlig i mange land, sier advokaten.

- Profitt, ikke Allah

Stig Jarle Hansen, førsteamanuensis innenfor internasjonale relasjoner ved Universitetet i Ås vil ikke lenger avvise at islamistgruppen Al Shebab mottar piratpenger.

— Inntil nylig klarte denne gruppen faktisk å motvirke piratvirksomhet. Men de er svekket og trenger penger, så jeg tror vi må tro på lokale rykter om at de har forsøkt å kreve inn skatt, sier han.

Men Hansen mener bestemt at religion ikke er motivasjonen for den jevne pirat.

— Allah har ingenting med saken å gjøre. Piratenes motivasjon er utelukkende profitt, sier han.

Hvordan bør sjørøverne håndteres? Si din mening i feltet under!