• Situasjonen har ulmet lenge. Opptøyene kunne ha kommet for lenge siden. Eller de ville ha kommet senere. At de to ungdommene døde for litt over en uke side, ble den utløsende faktoren. Når opptøyene har spredd seg, viser det at dette er et landsomfattende problem det haster å finne løsninger på.

Det sier den franske historikeren Franck Orban til Bergens Tidende.

Orban, som nå er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo, er ekspert på fransk innen— og utenrikspolitikk. Han har tidligere vært tilknyttet Europaprogrammet.

I tjue år

— Egentlig har situasjonen i Frankrike vært spent i tjue år. Fransk økonomi er blitt stadig mer presset, dette har spesielt rammet de svakeste gruppene i samfunnet, både innvandrere og franskfødte. Kanskje mest innvandrerne, fordi integrasjonspolitikken har slått feil. Kanskje litt rart, tatt i betraktning at Frankrike hadde en vellykket integrering av immigranter fra europeiske land. Når det gjelder afrikanere og arabisktalende, har man imidlertid ikke lykkes, sier Orban.

Han fremholder at det haster for regjeringen å komme i gang med de tiltakene som statsminister Dominique de Villepin annonserte i et fjernsynsintervju mandag.

— Mye av Villepins budskap ble dessverre overskygget av annonseringen av at det ville bli satt inn 1500 nye politifolk i tillegg til de åtte tusen som allerede var engasjert for å stanse opprøret. Men han presenterte også strakstiltak som kan bidra til å stagge den desperasjonen som mange føler. Det gjelder blant annet et moderniseringsprogram for forstedene til 30 milliarder Euro for årene frem til 2007 for å bedre boligsituasjonen. Noe av dette er allerede gjennomført, med godt resultat. Det er snakk om å øke tempoet i dette dramatisk, slik at det kan være fullført inne 18 måneder.

— I tillegg annonserte statsministeren at det lokale selvstyret - ordførerne skal få mer makt i forhold til statsadministrasjonen - at det skal bli mer penger til skole og utdanning, at situasjonen på arbeidsmarkedet skal bedres gjennom pålegg til arbeidskontorene, og at det skal lages tiltak for mer yrkesrettet utdannelse. Alt dette er blitt forsømt de siste 15 årene, på enkelte sektorer er bevilgninger fjernet eller avsluttet før tiltakene er ferdige, sier historikeren.

Han håper at politikerne, både regjeringspartiet og opposisjonen kjenner sitt ansvar og har det han kaller en «Marshallplan for Frankrike», klar innen utgangen av november.

Felles ansvar

— Vi har hørt lite fra opposisjonen under opptøyene?

— Det har vært noen spredte kommentarer. Men problemet er at alle partiene i Nasjonalforsamlingen er i samme båt, de har et felles ansvar for den manglende oppfølgingen av de svakeste gruppene. Her nytter det ikke å stille spesielle partier til ansvar. Jeg har forstått det slik at nasjonalforsamlingens medlemmer nå er begynt å våkne, ikke minst fordi opprøret har smittet over til andre deler av Frankrike. Nå er det blitt en nasjonal sak, ikke begrenset til forstadskommunene rundt Paris.

Først ro og orden

— Er det ikke mulig å få stoppet opptøyene gjennom forhandlinger?

— Hvem skal man forhandle med? De som har satt i gang dette, har ingen definerte ledere. Det er ingen politisk bevegelse, det er ikke ideologiske spørsmål - det er flokkmentaliteten som rår, styrt av en situasjon preget av desperasjon over utsiktene til en trøstesløs fremtid. Derfor må det først skapes ro og orden i samfunnet.

— Hvor lenge tror du opprøret vil vare?

— Det vil antakelig dø ut av seg selv, i likhet med tidligere. Men det spørs hvor lenge opprørerne føler at de har en stilltiende støtte fra foreldregenerasjonen. Jeg tror den støtten kan ta slutt når stadig flere er på vei til arbeidet om morgenen, kommer ut og finner den bilen de har spinket og spart sammen til, er et utbrent vrak, sier Franck Orban.