TORGEIR NORLING

— Mange ble slengt opp i lastebilene. De slo dem med geværene. De lå i tre og fire lag oppå hverandre, sier Nath.

Den 30 år gamle regnskapsføreren er for redd til å stå frem fullt navn og bilde. Hun er redd fordi hun var øyenvitne til den umenneskelige behandlingen som mandag tok livet av 84 thailandske demonstranter.

— De fleste var vanlige mennesker som bare kom for å se hva som skjedde. De ble slått og stuet inn i lastebilene, sier hun.

Kom aldri hjem

Vi møter Nath ved den thailandske hærens hovedkvarter utenfor byen Pattani i det sørlige Thailand.

Over tusen mennesker har samlet seg her. Mange leter desperat blant navnelistene som er stiftet opp. En mann i førtiårene fortviler. Han kan ikke finne sønnen sin på noen av listene.

— Han er bare 16 år. Han ville se hva som foregikk, men kom aldri tilbake, sier han.

Paozee, som er i 30 årene, har funnet brorens navn på en liste over overlevende, og tror han er blant de vel 1300 demonstrantene som fortsatt holdes fanget inne i militærleiren.

Så får han vite at broren ligger alvorlig såret på et sykehus.

— Jeg må finne ut hva som har hendt, sier han, og reiser.

Nath vet allerede at to av hennes slektninger ble drept under fangetransporten, og at likene befinner seg inne i militærleiren.

— Den ene var fetteren min, sier hun.

Likstanken ligger tung over hele området. En etter en blir de døde fraktet ut i pickuper. Gråtende slektninger tar plass ved siden av likene, før de kjører videre.

Hadde det travelt

Vi fortsetter 150 kilometer sørover til politistasjonen i den lille byen Tak Bai mot grensen til Malaysia. Det var her demonstrantene samlet seg og krevde at seks mistenkte opprørere ble løslatt.

Hele området er nå sperret av. Bryskt får vi vite at media ikke har adgang. Det er likevel ingen som stanser oss når vi går igjennom sperringene. Snart møter vi politistasjonens nestkommanderende Vuttichai Hanhaboon, som er mer medgjørlig.

Han fastholder at fastemåneden Ramadan var en årsak til det store antallet døde.

— De hadde stått ute i sola hele dagen, uten å ta til seg væske, sier han.

Han underslår ikke at det var trangt om plassen for de vel 1300 fangene.

— Vi hadde bare 25 lastebiler, og vi hadde det travelt. Snart ble det mørkt, da ville det blitt vanskelig å identifisere hvem som var hvem.

Vanskelig maskingevær

Før demonstrantene kom så langt hadde de nok kastet noen steiner mot politistasjonen. Hanhaboon hevder også at en politimann ble skutt i beinet da det virkelig braket løs. Ellers var det for det meste demonstrantene som fikk gjennomgå, med tåregass, vannkanoner og skarpe skudd.

Thailandske myndigheter hevder at det utelukkende ble skutt over hodet på demonstrantene. Det er en underlig påstand ettersom seks personer ble drept og flere andre pådrog seg skuddskader. Kulehullene i nærliggende bygninger er også vanskelige å forklare.

— Det er vanskelig å kontrollere et maskingevær. Noen kuler går rett frem mens andre går opp i luften, sier Vuttichai Hanhaboon.

— Vi ba alle om å legge seg ned, og vi skjøt over dem som lå på bakken, men det kan hende at noen av dem som fortsatt løp rundt ble truffet.

Hanhaboon ble beordret til slå ned mot demonstrasjonen.

— Jeg følte meg trist. Tidligere på dagen hadde jeg sett på de unge menneskene. Jeg visste at det kom til å bli tap om ordren om å oppløse demonstrasjonen ble gitt.

Mer i vente

Tap ble det i høyeste grad. De fleste vi snakker med er overbevist om at de 84 demonstrantene regelrett ble henrettet av sikkerhetsstyrkene. Observatører mener de muslimske opprørsbevegelsene med dette har sikret seg et godt rekrutteringsgrunnlag i befolkningen, og at motstanden mot sentralmyndighetene vil øke ytterligere.

Rykter om hevnaksjoner fra opprørerne går som ild i tørt gress. Antall veisperringer som er bemannet av tungt væpnete thailandske soldater har økt betraktelig.

Vi ringer Nath og får vite at slektningene hennes allerede er lagt i jorden. Vi spør hva hun tror om situasjonen.

— På vei hjem så tanten min opp. Hun fortalte: Jeg kan se på himmelen at noe virkelig ille snart kommer til å skje.

HENTES AV FAMILIENE: Det lukter død ved den thailandske hærens hovedkvarter utenfor byen Pattani i. Slektninger kommer for å hente døde familiemedlemmer med pickuper. Så blir de fraktet hjem til begravelse.<p/> FOTO: TORGEIR NORLING