Ble Doktor Zhivagos forfatter brukt som et våpen i Den kalde krigen? Det mener den russiske forfatteren og kommentatoren Anatolij Korolev, som spår den største skandalen i Nobelprisens historie, hvis Svenska Akademiens dokumenter for 1958 blir offentliggjort.

Den amerikanske etterretningstjenesten CIA var med sin aktive innsats årsak til at Boris Pasternak (1890-1960), fikk gitt ut den i Sovjetunionen forbudte romanen Doktor Zhivago i Vesten og deretter ble tildelt Nobelprisen i litteratur 1958.

Det hevder i hvert fall medlem av den russiske forfatterforeningen, Anatolij Korolev, på bakgrunn av at nobelpris-dokumentene for oktober 1958 i henhold til Svenska Akademiens bestemmelser kan åpnes etter 50 år.

Hans teori baserer seg på undersøkelser av den russiske historikeren og filologen Ivan Tolstoj som jobber på radiostasjonene Radio Liberty og Radio Free Europe (og er i slekt med den store russiske forfatteren Lev Tolstoj), som ifølge Korolev har arbeidet i 20 år med å få frem sannheten.

Hardt slag mot Sovjet

«Det var CIA som fikk trykket den første russiske versjonen av Doktor Zhivago, fordi Nobelkomiteen bare vurderer litteratur på originalspråket,» skriver Korolev på det statlige, russiske nyhetsbyrået RIA Novosti. «Pasternak hadde selvsagt ingenting å gjøre med etterretningstjenesten. Hans genialitet ble bare brukt som et mektig våpen i Den kalde krigen mellom Vest og Øst.»

Nobelkomiteens beslutning om å tildele Pasternak litteraturprisen var et hardt slag mot Sovjetunionen. Pasternak begynte på romanen i 1946 – og fortsatte i nesten ti år, til manuskriptet lå ferdig i januar 1956.

Så fikk han et problem, for romanen, som var kritisk til forløpet av den bolsjevikiske revolusjonen og den påfølgende utviklingen i Sovjetunionen, var klart i strid med offisielle retningslinjer for sovjetisk litteratur.

Han tilbød det til litteraturtidsskriftet Novij Mir, som avviste det og ga forfatteren en kraftig advarsel for overhodet å ha skrevet det.

Rappet manuskriptet

Romanen møtte voldsom motstand fra det offisielle Sovjetunionen og den sovjetiske forfatterforeningen, og Pasternak ble truet med både fengsel og landsforvisning. Manuskriptet ble imidlertid smuglet ut av Sovjet av en av hans venner, og i 1957 gikk Doktor Zhivago i trykken med 12.000 eksemplarer i førsteutgaven, som ble utsolgt på få dager, og deretter oversatt til flere språk.

Ifølge Korolev ble flyet med passasjeren som fraktet det utsmuglede manuskriptet, beordret til å lande på Malta, hvor CIA-agenter sto klar og fant den rette kofferten, beslagla manuskriptet midlertidig og avfotograferte det side for side. Deretter ble det plassert i kofferten, og flyet kunne igjen gå på vingene.

Passasjerene fikk en unnskyldning fra kapteinen for den uventede mellomlandingen, og kofferteieren ante ingenting om hva som foregikk, skriver Korolev.

Omtrent samtidig fant den sovjetiske etterretningstjenesten KGB ut at manuskriptet var smuglet ut. Det kom frem at daværende sovjetleder, Nikita Khrustsjov, hadde rast over at et antisovjetisk skrift var smuglet ut, og CIA forsto dermed romanens betydning for et politisk slag mot Sovjetunionen.

For at Nobelkomiteen skulle vurdere manuskriptet på originalspråket, dukket CIAs fotokopier opp i Stockholm. Med penger fra CIA ble den russiske originalversjon trykt, skriver Korolev.

I august 1958 nådde det russiskspråklige manuskript Nobelkomiteen, og 23. november 1958 ble Pasternak tildelt Nobelprisen – i konkurranse med Danmarks Karen Blixen – for sitt fremragende bidrag til nåtidig, lyrisk poesi og stor russisk prosa.

«Det var som et kanonskudd mot sovjetstyret,» vurderer Korolev.

Takket nei

Etter Nobelkomiteens tildeling av litteraturprisen mottok Svenska Akademien følgende telegram fra Pasternak: «Jeg er dypt takknemlig, rørt, stolt, forbløffet og ydmyk.»

Fire dager etter kom et nytt telegram fra Pasternak:

«På bakgrunn av den betydning tildelingen av prisen er mottatt med i det samfunn jeg tilhører, må jeg avslå den. De må ikke bli fornærmet over min frivillige avvisning.»

Det voldsomme presset fra offisiell sovjetisk side mot forfatteren og hans familie var blitt for mye.

Dr. Zhivago

Aller mest kjent er boken som grunnlag for den amerikanske filmen fra 1965, som med Omar Sharif og Julie Christie i hovedrollene i større grad enn romanen fokuserte på kjærlighetshistorien – og ble en enorm suksess.

Russisk publikum fikk først se filmen like før Sovjetunionens oppløsning, samtidig med at Pasternaks roman endelig ble tillatt i 1988 under Mikhail Gorbatsjovs reformperiode.

Pasternaks sønn, Jevgenij, kunne i desember 1989 – etter 31 år – motta Nobelprisen på sin fars vegne.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

NOBEPRISVINNER: Boris Pasternak.