Republikanerne og demokratene er kommet til en delvis enighet om skattenivåene for 2013. Men svært mye gjenstår før USAs budsjettstup unngås, skriver Aftenposten.no.

President Barack Obama holdt en erklæring om det såkalte budsjettstupet klokken 13.40 lokal tid (19.40 norsk tid). Han hadde med seg et knippe middelklasseamerikanere på podiet under pressekonferansen, som ble holdt i Washington DC.

— Det ser ut som en avtale om å unngå skatteskjerpelser til nyttår er innenfor rekkevidde, men den er ikke i havn. Det er fortsatt noen saker som må tas hånd om, men vi har håp om at Kongressen kan få det gjort. Men det er foreløpig ikke gjort, sa Obama.

Obama sa imidlertid at han har forhåpninger om å få de siste punktene på plass gjennom «flere steg», og ikke én stor avtale.

Forhandlet natt til nyttårsaften

Republikanernes forhandlingsleder, senator Mitch McConnell, og visepresident Joe Biden har forhandlet gjennom natten, og blant annet kommet frem til at familier med samlet årsinntekt under 450.000 dollar skal få redusert sine skatter sammenlignet med hva de ville fått hvis de tidligere vedtatte skattekuttene hadde fått løpe ut. Det melder TV-kanalen CNBC. For enkeltpersoner skal denne grensen være 400.000 dollar.

For en familie med middels inntekt, ville det være snakk om en skatteskjerpelse på rundt 2000 dollar årlig uten denne enigheten. Obama forteller at hans viktigste sak har vært å skåne økonomien for disse familiene.

— Det gjenstår fortsatt en del arbeid med skattesystemet, slik at vi kan sørge for at de rikeste amerikanerne og de største selskapene ikke kan benytte seg av smutthull som ikke er tilgjengelige for disse amerikanerne, sier Obama, og snur seg mot tilhørerne som står bak ham på podiet.

Obama tok seg også tid til å spøke med de fremmøtte under pressekonferansen, skriver Aftenposten.no.

— Det ser ut til at jeg blir her i Washington DC under nyttårsfeiringen. Men det skal jo dere også. Kanskje jeg kan komme hjem til deg? Neida, jeg skal ikke ødelegge festen din, sa han, og henvendte seg til én av tilhørerne.

Mer skatt for rike

I tillegg til at politikerne nå ser ut til å unngå stramme skjerpelser i inntektsskatten, er det også snakk om blant annet eiendomsskatt på dyre eiendommer. Det ser uansett ut til at rike amerikanere vil sitte igjen med en mindre andel av inntekten fra og med i morgen, men at det meste av middelklassen ikke vil rammes direkte.

Meldingen om Obamas erklæring førte umiddelbart til et hopp i de amerikanske aksjemarkedene, med en oppgang på rundt 0,75 prosent for den brede aksjeindeksen Standard & Poor's 500. Etter at Obamas erklæring er avsluttet, er New York-børsen noe ned igjen, men fortsatt i pluss.

I tillegg til skattekutt, består det såkalte budsjettstupet av kraftige kutt i offentlige utgifter, som vil svekke den amerikanske økonomien hvis ikke de stanses.

— Vi står også overfor utgiftskutt som trer inn i morgen. Det er noe vi fortsatt har til gode å ta oss av, sier Obama.

Presidenten signaliserer at han kan være villig til å gå med på å kutte i utgiftene som går til helse- og omsorgsprogrammet «medicare».

Det skal så langt ikke være noen enighet om å videreføre pengebruk på dagens nivå, ettersom de to partiene er uenige om hvor pengene skal brukes, og hvor mye.

Blir man ikke enige og de automatiske budsjettkuttene slår inn blir de langt større enn det man nå håper å komme til enighet om.

Store budsjettkutt vil igjen bremse økonomien og man frykter en ny, økonomisk nedgangstid i USA, som igjen vil kunne få globale ringvirkninger.

Enorme innstramminger

«Fiscal cliff» kan oversettes til «budsjettstupet», og viser til at innstramminger for omtrent 560 milliarder dollar vil slå automatisk inn i USAs statsbudsjett 1. januar 2013. Det tilsvarer 3173 milliarder kroner, eller tre norske statsbudsjetter. Endringene er i praksis høyere skatt for omtrent alle, flere lavtlønte må betale skatt, og store offentlige utgifter reduseres.

Deler av dette skyldes at midlertidige skattekutt som ble vedtatt av forrige president, George W. Bush, og senere videreført, vil gå ut på dato, og at skattene dermed økes. En god porsjon bevilgninger til både forsvars- og helsebudsjett vil samtidig stanse opp.

Mer inn i skatt, mindre ut til velferd og militære

At USA, som har verdens største statsgjeld, skal få inn mer i inntekter og samtidig kutte i utgiftene, høres kanskje ut som en god oppskrift for et av parene som har gått i TV3s Luksusfellen. Men for en nasjon er det neppe noen god løsning.

Land vil som oftest forsøke å vokse seg ut av en gjeldsknipe, ikke kutte seg ut av den. Men hvis innbyggere og bedrifter må betale mer skatt samtidig som at staten bruker mindre penger, så kan man sansynligvis ikke regne med økonomisk vekst.

Hvis ikke president Barack Obama (Demokrat) blir enig med det republikanske flertallet i Representantenes hus i Kongressen, ventes den amerikanske økonomien å krympe med 1,3 prosent i løpet av det første halvåret av 2013. Det merkes allerede i aksjemarkedene, hvor stemningen i stor grad har svingt med forhåpningene om en løsning på den tikkende budsjettbomben.

TØFFE FORHANDLINGER: Republikanerne og demokratene i Kongressen diskuterer vedtak som vil bli avgjørende for fremtiden i amerikansk økonomi. Her er republikanerne Jon Kyl (t.h.) og John McCain under gårsdagens møter.
SCANPIX