Regjeringspartiet SV er skremt og rystet av Norges og Forsvarsdepartementets bidrag til USAs rakettforsvar.

– Det er stygt, det er ekkelt og det er dobbeltmoralsk, sier SV-veteran Stein Ørnhøi til NTB om saken Bergens Tidende avslørte i helgen.

Ørnhøi, som er medlem av regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg, var mandag i flere møter med partifeller på Stortinget om saken.

SVs forsvarspolitiske talsmann Bjørn Jacobsen regner det som sannsynlig at partiet vil kreve en bred høring.

– Jeg tror stortingsgruppa vil gå helt og fullt inn for en høring. Nasjonen og Stortinget må få vite hva det var som skjedde. Hvordan kunne vi havne i et politisk uføre på en så uhyre viktig sak, sier Jacobsen til NTB.

— Sjokkerende

Venstres partileder, Lars Sponheim, slår kategorisk fast at Forsvarsdepartementet burde informert regjeringen og statsministeren om saken.

Samtidig er sikkerhetspolitiske forskere bekymret for at Norge indirekte kan ha bidratt til å øke faren for et nytt våpenkappløp.

SVs forsvarspolitiske talsmann på Stortinget, Bjørn Jacobsen, vil umiddelbart ta opp saken, og forlange alle opplysninger på bordet «slik at folk får vite hva som foregår».

–Det som sjokkerer meg aller mest er at dette skjedde mens verden fortsatt var bundet av ABM-avtalen. Den var viktigere enn noe annet for vår kollektive sikkerhet. Og det aller verste av alt er at Norge bidro til at den ble avviklet. Offisielt er vi mot rakettforsvaret, men vi gjør noe annet i praksis.

-Jeg er skremt. Dessuten setter Forsvarsdepartementet parlamentarismen ut av spill i en så viktig sak, bare for å fremme interessene til norsk industri.

–Etter mitt skjønn ble statsminister Kjell Magne Bondevik bedratt av Forsvarsdepartementet. Slik jeg oppfattet ham var han for nedrustning og mot rakettforsvaret. Departementet har gjort seg skyldig i en voldsom forsømmelse, både overfor sin egen regjering, men også overfor Stortinget. Jeg er som sagt skremt over at de tør å gjøre noe sånt uten å informere Stortinget, sier Bjørn Jacobsen.

Jacobsens partifelle, veteranen Stein Ørnhøi, sier Bergens Tidendes avsløring «går rett inn i kjernen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Jeg er skremt over at ledelsen i Forsvarsdepartementet ikke forsto det. Og om de forsto det, og handlet mot bedre vitende, er det enda verre. Jeg synes dette er en sak for kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Det bør innkalles til en høring».

-For en liten nasjon som Norge er det sikkerhetspolitisk sett svært viktig å forsvare internasjonale avtaler. Et sentralt spørsmål er om Forsvarsdepartementet forsto at det de gjorde var i strid med de forpliktelser Norge hadde påtatt seg i de internasjonale konvensjoner for ikke-spredning og nedrustning, sier Ørnhøi.

Venstres leder, Lars Sponheim, satt svært sentralt i regjeringen Bondevik.

Han mener både den politiske ledelsen og embetsverket i Forsvarsdepartementet «burde skjønt at dette var en politisk sak som man måtte informere om».

–Som statsråd i en regjering må du bare akseptere at du ikke får informasjon om alle saker. Men statsministeren må vite alt, og derfor må også alle saker som kan tenkes å være kontroversielle klareres direkte med statsministeren, så må han vurdere den videre prosessen.

-Hvem kan vi stole på, hvis vi ikke kan stole på at regjeringssjefen får den nødvendig informasjon?

-Nei, det er det store spørsmålet. Jeg håper og tror at det ikke er en bevisst handling fra noen i Høyre å holde statsministeren uvitende og utenfor en slik sak.

-Burde statsministeren og regjeringen vært informert?

-Ja, åpenbart. Statsministeren skulle vært informert, ved siden av regjeringens sikkerhetsutvalg. Den politiske vurderingen av en slik sak må gjøres på toppnivå, sier Lars Sponheim.

Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik ønsket i går kveld ikke å kommentere saken ytterligere, utover å fastholde at han ikke ble informert.

Det er kjent at det var sterke gnisninger mellom Kristelig Folkeparti og Høyre om ulike sikkerhetspolitiske vurderinger. Det gjaldt for eksempel Irak-krigen. Saken om de norske bidragene til USAs rakettforsvar kan forverre forholdet mellom de to tidligere regjeringspartiene.

Bergens Tidende er kjent med at Statsministerens kontor, i Bondeviks tid som regjeringssjef, så med bekymring på de tette båndene mellom Forsvarsdepartementets ledelse og ledelsen i Pentagon – blant annet mellom forsvarsminister Kristin Krohn Devold og USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld. Staben på Statsministeren kontor fulgte derfor ekstra nøye med på hva som skjedde i Forsvarsdepartementet. De fryktet nettopp at Forsvarsdepartementet ikke informerte om alt de foretok seg og i praktisk handling gikk lenger enn det var dekning for i Norges offisielle utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Marit Nybakk var leder av Forsvarskomiteen på Stortinget i hele forrige stortingsperiode. Hun sier at bidrag til rakettforsvaret var «en så følsom sak, at ledelsen i Forsvarsdepartementet måtte vite at den kunne skape reaksjoner. Derfor burde Stortinget vært informert. Det har departementet på en nonchalant måte unnlatt å gjøre. Ap ville vært veldig skeptiske til salget av oljeplattformen til bruk i USAs rakettforsvar, og jeg tror vi ville sagt nei til et slikt salg. Husk at saken er meget sensitiv. Rakettforsvaret kan bidra til en fornyet atomvåpenopprustning, derfor er departementets opptreden i denne saken politisk kontroversiell og politisk uakseptabel».

Som tidligere omtalt, har selskapet som sto bak oljeplattformen, Moss Maritime, tidligere forklart at de har deltatt i utviklingen av USAs rakettforsvar siden 2000.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland, som var utenriksminister fra 2000 til høsten 2001, sier han «aldri har hørt om dette» og at saken er totalt ukjent for ham.

Sp-veteran, Johan J. Jakobsen, forsvarte i 2001 ABM-avtalen på det varmeste. Han sier at det er «overraskende at Bondevik-regjeringen og Forsvarsdepartementet opptrådte på en måte som ga støtte til rakettforsvaret, mens store deler av det politiske Norge var kritisk, særlig fordi rakettforsvaret bidro til at ABM-avtalen ble avviklet. Enhver måtte forstå at en virkeliggjøring av rakettforsvaret ville bety at ABM-avtalen måtte skrinlegges».

Det overrasker også en rekke forsvars- og sikkerhetspolitiske forskere.

Seniorforsker Morten Bremer Mærli ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) sier at rakettskjoldet «i realiteten har økt faren for kjernefysisk terrorisme».

– Det er også skummelt i forhold til et våpenkappløp. Vi ser at Russland reagerer med å si at de utvikler atomvåpen som ikke lar seg stoppe av rakettskjoldet. Problemet med rakettskjoldet er at det forrykker hårfine balanser. Russland er allerede begynt å rasle med sablene, og forholdet til Kina og India blir også påvirket, sier han, og legger til at rakettforsvaret skaper stor usikkerhet i et allerede svært ustabilt sikkerhetspolitisk klima.

Seniorrådgiver Jakob Børresen i Noriss sier Forsvarsdepartementets rolle i saken er overraskende.

– Dette smaker litt av man er hevet over politikken. Det er merkelig at en person som statssekretær Gunnar Heløe ikke har sett at dette er et politisk spørsmål. Jeg kan ikke fri meg fra tanken om at når dette ikke ble brakt inn for resten av regjeringen, må det være fordi de følte at Bondevik kanskje ville stikke kjepper i hjulene.

– Det er ganske spesielt at den norske regjeringen bidrar til å realisere en politikk den selv er imot, sier Børresen.

Prio-direktør Stein Tønnesson sier det «er meget betenkelig at et norsk selskap bidrar til arbeidet med rakettforsvar og at Forsvarsdepartementet tilsynelatende bare behandler det som et vanlig forretningsmessig prosjekt».

–I tillegg stiller jeg meg nokså uforstående til at Gunnar Heløe, som jeg kjenner som en mann med god politisk dømmekraft, skulle mene at dette ikke var så problematisk at det burde opp på et høyere politisk nivå - til forsvarsministeren, regjeringen og den utvidede stortingskomiteen. Det er meget overraskende.

Han er også opptatt av at plattformen ble bygget i Russland, og sier det kan ha stor betydning hva Russland er informert om:

–Om russerne er ført bak lyset, spiller man dem et type pek som kan ramme norske og nærings- og politiske interesser i Russland. Dette er av såpass stor betydning at det helt opplagt krever en politisk beslutning.

–Jeg kan ikke se at saken har skadet forholdet mellom Russland og Norge, men forholdet mellom Russland og Vesten er vesentlig forverret, og det skyldes jo nettopp rakettforsvaret, sier Tønnesson

Seniorforsker Kjetil Skogrand ved Institutt for forsvarsstudier sier det ikke har vært tvil i departementet om at det har handlet om bidrag til rakettforsvaret. Han peker på at Høyres Kristin Krohn Devold og Jan Petersen var tilhengere av rakettforsvaret, men at «det var forskjellige syn blant politikerne om dette».

–Da er det bemerkelsesverdig at man ikke bare godkjenner, men aktivt promoterer et slikt bidrag.

Professor Trond Nordby ved Universitetet i Oslo mener, på linje med SVs Stein Ørnhøi, at saken i første omgang hører hjemme i Kontroll- og konstitusjonskomiteen og at det bør avholdes en høring. Han mener saken gjelder opplysningsplikten regjeringen har overfor Stortinget. «De skal ha all relevant informasjon. Dette virker som et brudd på konstitusjonelle spilleregler, og derfor kan det være grunnlag for riksrettssak. Det hadde vært spennende om dette hadde blitt prøvd. I så fall vil det være mot Krohn Devold, det er hun som er ansvarlig for det som skjer i departementet», sier Nordby.

Kristin Krohn Devold besvarte heller ikke i går henvendelser om rakettforsvaret og Norges bidrag.

Artikkelen er hentet fra Bergens Tidendes papirutgave mandag 14. mai.

Lørdag: «Her er Norges bidrag til USAs rakettforsvar»

Søndag: «Visste ikke om norsk leveranse til rakettforsvar»

Mandag: «Bondevik bedratt av departementet»

Journalistenes bakgrunnsmateriale kan du studere nærmere her .

NORSK I USA: Denne riggen, bygd av en celeber gruppe norske investorer, er en hjørnestein i USAs rakettforsvar.
David Martin
VAR STATSMINISTER: Kjell Magne Bondevik burde vært informert om de norske bidragene til USAs rakettforsvar, mener en rekke politikere.
IRINA LEE
- SKREMT: Bjørn Jacobsen (SV)
Bjelland, Håvard
KRITISK: Lars Sponheim
SARA JOHANNESSEN, SCANPIX