— Den dag i dag er det en 30-kilometers sone rundt Tsjernobyl som er ubeboelig. Vi må se Japan i den sammenhengen. Men det kommer også an på hvor store ressurser de setter inn for å rydde opp, sier Nils Bøhmer, atomfysiker og daglig leder i Bellona.

- Hva er det som gjør området rundt Tsjernobyl ubeboelig etter 25 år?

— Det er hovedsaklig cesium-forurensing, og noe strontium, med en halveringstid på 30 år. Problemet er gamma-stråling fra bakken, og at du også får det i deg gjennom lokale matvarer. Risikoen for å få ulike krefttyper øker dersom du bor i dette området. Også i Norge har vi fortsatt restriksjoner på matproduksjon etter Tsjernobyl enkelte steder. Det gjelder områder der det vokser mye sopp, for eksempel, som tar opp i seg radioaktivitetet og som så spises av sau.

Langtidseffekter — Hva med faren for at havet blir forurenset av radioaktive utslipp i Japan?

— Utslipp til sjø vil være et mindre problem. Det verste er utslipp til luft, fordi du da vil puste det inn. I havet vil utstlippene bli tynnet ut.

Norge sliter fortsatt med konsekvensene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Katastrofen har hittil kostet oss 650 millioner kroner i mottiltak, ifølge Statens strålevern. Norge bruker ennå rundt 15 millioner årlig på å motvirke ettervirkningene etter det radioaktive nedfallet for 25 år siden.

Midt-Norge og de indre delene av Østlandet var de områdene som ble hardest rammet, og fikk det kraftigste nedfallet, etter Tsjernobyl-katrastrofen. Opptak av cesium gjennom planterøtter er den viktigste årsaken til den radioaktive forurensningen i naturen mange år etter ulykken. Det har konsekvenser for dyr på utmarksbeite. Forurensning av sau på beite har vært det største enkeltproblemet i Norge etter Tsjernobyl-ulykken. Lam må fortsatt fôres ned med rent fôr mange steder før de kan sendes til slakteriet om høsten.

- Vestlandet utsatt En rapport fra Statens strålevern som ble offentliggjort tidligere i vinter, viser at en brann eller eksplosjon ved Sellafield-anlegget i Storbritannia kan få katastrofale konsekvenser for Vestlandet.

Rapportens utgangspunkt er en tenkt ulykke i Sellafield med utslipp til luft av radioaktivt avfall (HAL=Highly Active Liqours).

Det er lagret 1000 kubikkmeter av dette høyaktive avfallet i 21 spesialkonstruerte tanker på anlegget. Skulle det inntreffe en alvorlig skade på en av disse, og bare én prosent av innholdet slipper ut i luften, vil det kunne få katastrofale konsekvenser for Vestlandet.

Det er Meteorologisk institutt som har beregnet fart, retning og nedfall av HAL-giften. Strålevernet har beregnet konsekvensene.

Det ser særlig stygt ut for sau og geit, rein og hjort, bær, sopp og lav.

Opp til 80 prosent av alt lammekjøtt kan komme til å overskride faregrensene det første året. Deretter vil 40 prosent av kjøttet være ubrukelig i flere år, ifølge rapporten som BT omtalte 25. januar i år.

Beregningene tar utgangspunkt i dyr som beiter fritt i fjell og utmark. Av husdyrene er det først og fremst sau og geit som rammes. Av naturens egen fauna er det særlig kjøtt fra rein og hjort og elg som vil være i faresonen.

Så stor del av elektrisitetsproduksjonen kommer fra atomkraft i EU, Finland, Sverige og UK (Kilde: Datamarket.com/Verdensbanken):

Brunosten truet Strålevernrapporten tar for seg mange konsekvenser for kjøtt melk og andre produkter, særlig fra sau og geit. Men også vanlig produksjon av ost, særlig brun myseost, vil bli rammet over store deler av landet, dersom beregningen slår til.

Bønder i de rammede områdene vil måtte fôre besetningene sine med rent fôr og gjødsling av beiteområder i mange år, for å motvirke effekten av den radioaktive giften cesium.

Når det gjelder bær, er multer og blåbær mer utsatt for å ta opp i seg radioaktive stoffer enn for eksempel bringebær og tyttebær, heter det i rapporten.