ØYULF HJERTENES

Tollsatser, importkvoter og subsidier gir en gjennomsnittlig toll på 32 prosent på importen til Norge. Hovedårsaken til dette er støtten og vernet av norsk jordbruk.

Den norske beskyttelsen er nesten tre ganger så høy som gjennomsnittet for 20 øvrige rike land, viser den såkalte Forpliktelse til utvikling-indeksen.

Indeksen er utarbeidet av The Center for Global Developement, som forsker på global fattigdom og ulikhet.

— WTO drivkraft

— Forklaringen for Norges del er jordbruket, sier forsker Ivar Gaasland ved Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) i Bergen.

Han tror det bare er et spørsmål om tid før tollsatser på 200-400 prosent forsvinner. Samme hvor mye politikere og jordbruksorganisasjoner stritter imot.

Det vil i så fall bety økt import, med billigere matvarer som resultat.

— På sikt kommer det til å skje dramatiske ting. Og det er WTO som vil være drivkraften, ikke det politiske miljøet i Norge. Der er det en voldsom treghet, sier han.

— Hva må til for at Norge skal komme ned på støttenivået til andre rike land?

— Da må det komme store kutt i jordbruksstøtten, og tollsatsene må ned, sier forskeren.

— I tillegg må eksportsubsidiene kuttes. I dag eksporteres for eksempel over 10 prosent av norsk melk, i form av ost, ved hjelp av betydelige eksportsubsidier, påpeker han.

Høy pris - dårlig utvalg

Ifølge indeksen er Sveits det nest mest proteksjonistiske landet med et gjennomsnittlig tollnivå på 22 prosent. Deretter følger Australia og Japan med 13 prosent, New-Zealand med 12 og EU-landene rundt 10 prosent.

Det er vern av eget jordbruk som drar gjennomsnittet opp for de fleste rike landene.

Gaasland sier høyt tollnivå i Norge gir innbyggere her til lands høyere priser, lavere konsum og dårligere utvalg. Konsekvensene for u-land er at de ikke får solgt varer fra sin største næring.

— Jordbruk utgjør en stor del av økonomien i mange u-land, slik det gjorde i Norge før industrialiseringen. Derfor er det også disse som presser på for reduksjoner i WTO.

- U-land vil ikke tjene

Leder i Hordaland Bondelag, Nils T. Bjørke, sier han innser at eksportsubsidiene vil forsvinne. Han mener samtidig at det ikke er u-landene som vil tjene på en norsk liberalisering.

— De kan jo allerede selge tollfritt til Norge, men likevel importerer vi forsvinnende lite fra dem. Kreftene som står bak her er land med industrialisert jordbruk som vil utvide sine markeder, og multinasjonale selskaper som vil øke sin makt, mener Bjørge.

Han er enig i at store endringer kan komme til å tvinge seg.

— Men det er storbønder og internasjonale selskap som vil tjene på dette, ikke nødvendigvis u-landene, hevder Bjørke.