HARALD MAALAND

Det er ikke politiske opposisjonelle eller aktivister som sier dette, men et alminnelig ungt ektepar som tilhører den voksende russiske middelklassen. 28 år gamle Alexandra Nazarova og 27 år gamle Ilan Makedon, og deres 7 år gamle datter Diana, er verken rike eller fattige, men «tjener nok og har det bra», som de sier selv.

Men det politiske systemet er de ikke fornøyd med: – Alle snakker om demokrati, men det vi har, er et pseudodemokrati, et liksomdemokrati, sier Alexandra. – Det er avgjort på forhånd at Dmitrij Medvedev blir president, så for oss har det ingen hensikt å gå til valglokalet på søndag, tilføyer Ilan.

Ilan arbeider som kokk på en privateid restaurant og tjener 40.000 rubler (ca. 10.000 kroner) i måneden når den flate skatten på 13 prosent er betalt. Alexandra arbeider i justisdepartementet og tjener halvparten så mye, men har til gjengjeld en del privilegier som statsansatte har trukket med seg fra det gamle systemet – nesten gratis opphold på feriesteder, pensjonsfond, rimelige helsetjenester og lignende.

Slitt, og 70-talls

De bor i en etter russiske forhold romslig treromsleilighet på 72 kvadratmeter i en av de mange svære boligblokkene som ble bygd på 1970-, 80— og 90-tallet. Den ligger i bydelen Marjino i det sørøstlige Moskva. Der bor rundt 420.000 av metropolens minst 12 millioner innbyggere.

Leiligheten ekteparet bor i, er en av de mange tidligere statseide russiske leilighetene som er blitt privatisert i den senere tiden. De kjøpte den for rundt 1,2 millioner kroner for et halvt år siden, etter å ha solgt en mindre leilighet de hadde i den samme blokken. Etter norske forhold ser leiligheten litt slitt og syttitalls ut, men ekteparet er i gang med å pusse opp. Datteren har fått sitt eget store værelse å boltre seg på, og familien er rimelig fornøyd med tilværelsen.

Lider ingen nød

De er litt uenige om definisjonen av begrepet middelklasse. Ilan mener ordet må være reservert for millionærene, men det er ikke Alexandra enig i. Hun mener de hører hjemme i gruppen. – Vi lider ingen nød, konstaterer hun.

Det har hun nok rett i, og de tjener godt sammenlignet med russiske pensjonister og offentlig ansatte som tjener 3000 – 6000 rubler i måneden, altså 800 til 1500 kroner.

Mange ser det som et positivt tegn at det er begynt å utvikle seg en slik middelklasse i Russland, ikke minst i Moskva og andre store byer. Statistisk regnes mellom 10 og 30 prosent av russerne å høre til denne middelklassen, alt etter hvordan den defineres. Men det er langt frem til de to tredjedeler av befolkningen som regnes å tilhøre middelklassen i vestlige land.

Vanskelig for vanlige folk

Fattigdommen er blitt betydelig redusert i Russland under president Vladimir Putin, men fremdeles er det mange fattige, og når man på toppen finner et lite antall styrtrike mennesker som ikke skjems over å vise rikdommen sin, virker klasseforskjellene store.

Det er ett av trekkene Alexandra og Ilan holder imot dem som styrer Russland i dag: – De som regjeringen har gitt lov til å slå seg opp, har sørget for at vi har fått en grell klassedeling. På mange måter er livet blitt vanskeligere for vanlige folk. Foreldrene våre hadde kanskje ikke så mye, men de var trygge. Nå kan alt forandre seg på et øyeblikk. Skal man for eksempel ha god utdanning nå, kreves det penger. Det synes jeg ikke er riktig, sier Alexandra.

Fredrik Refvem