RUNE CHRISTOPHERSEN

Hardt prøvete Øst-Timor, som fikk sin uavhengighet etter 24 års brutal indonesisk okkupasjon, er i startgropen for et økonomisk sprang, avgjørende for landets fremtid.

Store gassfelt mellom Øst-Timor og Australia kan bli redningen for den lutfattige staten, som sliter med analfabetisme, arbeidsledighet, og store mangler i helsevesen og utdanningssystem.

Produksjonen er nå i full gang på gassfeltet Bayu-Undan. Eksporten, hovedsakelig til Japan, vil kunne gi Øst-Timor et overskudd på tre milliarder amerikanske dollar frem til 2024.

Et samfunn i grus

Det er penger som vil komme godt med i et samfunn der infrastrukturen fremdeles er på felgen, etter at indonesisk-støttet milits gikk amok da befolkningen sa ja til selvstendighet høsten 1999. Rundt tre fjerdedeler av alle bygninger ble lagt i ruiner i løpet av noen blodige måneder.

Statsminister Mari Alkatiri forklarte i et intervju med BT i fjor hvordan gasspenger skal komme fattige innbyggere til gode — med norsk oljeeventyr som forbilde.

— Hvis vi håndterer ressursene på en fornuftig måte, kan vi få en strålende fremtid. Regjeringen går inn for at vi setter en stor del av pengene i et oljefond, etter samme modell som Norge. Hvordan pengene deretter skal brukes, vil bli opp til parlamentet å avgjøre. Utdanning, helse og infrastruktur bør få topp prioritet. Jeg mener det også bør være et mål å spare for fremtidige generasjoner, sier Alkatiri.

— I Norge mener mange at vi bør bruke mer av oljepengene, selv om vi ikke har noen av de problemene Øst-Timor sliter med. Blir det ikke vanskelig for dere å overbevise folk om at pengene ikke bør brukes med en gang?

— Hvis vi umiddelbart pøser pengene inn i økonomien, vil den bryte sammen. Vi er nødt til å ha en organisasjon og samfunnsstruktur på plass før vi kan begynne å investere. Hvis vi bruker alt på en gang, vil opposisjonen beskylde oss for å sløse. Nå vil den sannsynligvis kalle oss gjerrige. Dette er en del av det politiske spillet. Vår jobb er å forklare folk at det er nødvendig å ta ett skritt av gangen, sier Alkatiri.

Store gassressurser

Selv om man kan glede seg over at pengene fra Bayu-Undan begynner å strømme inn, er det ikke bare skyfri himmel over Øst-Timors gassfremtid. Både politikere og kommersielle aktører har ladet kanonene i kampen om en gullfugl langt fetere enn noen annen ressurs i området: Feltet Sunrise, som inneholder mer enn dobbelt så mye gass som Bayu-Undan, ligger under et omstridt havområde. Mange mener Australia har brukt svært ufine metoder for å skaffe seg kontroll over feltet, og at det egentlig tilhører deres fattige nabo.

Ifølge FNs havrettskonvensjon skal sjøgrensen gå midt mellom de to landene. Dette er også slått fast av den internasjonale domstolen i Haag. Dersom dette prinsippet hadde vært fulgt, ville Øst-Timor fått rettighetene til mesteparten av petroleumsressursene i Timor-havet, deriblant hele Sunrise. Men Australia nekter å følge internasjonal rett. Landet erklærte for to år siden at det ikke anerkjenner den internasjonale domstolen når det gjelder havrettsspørsmål. Australia forholder seg til en avtale fra okkupasjonstiden, da delelinjen ble trukket langt inne på Øst-Timors halvdel. Den lukrative avtalen var gjenytelse for at Australia støttet okkupasjonen av Øst-Timor.

- Tyveri og utpressing

— Hvis vi skal følge internasjonal rett, er Sunrise 100 prosent vår. Det er vår ambisjon å få det til på sikt, og det er også realistisk, sier Alkatiri.

Den australske senatoren Bob Brown, som representerer De Grønne, mener den australske regjeringen har drevet utpressing av Øst-Timor.

Før Øst-Timor fikk starte utvinning av Bayu-Undan-feltet, måtte landet akseptere en avtale som gir Australia kontroll over 80 prosent av Sunrise. Brown mener det lutfattige landet var tvunget til å godta kravet, fordi Bayu-Undan var klar til produksjon og ville gi penger i statskassen raskt. Under debatten i senatet kom Brown med følgende kraftsalve:

— Statsministerens motiv var å tvinge Øst-Timor, ved hjelp av ressurser og penger, til å undertegne Sunrise-avtalen. Australia er involvert i et storstilt tyveri av ressursene som tilhører vår lille, fattige nabo. De har denne ene ressursen som skal hjelpe dem på beina, og den blir tatt fra dem av deres rike nabo. Statsministeren har drevet utpressing av Øst-Timor.

Brown har over 20 års erfaring som parlamentariker og bekrefter uttalelsen overfor BT. Han ble utvist fra senatet resten av dagen, for bruk av det uparlamentariske uttrykket «utpressing».

Med den meget lukrative Sunrise-avtalen i boks, har Australia ingen hast med å forhandle om etableringen av en sjøgrense. Øst-Timor ønsker å trekke linjen midt mellom de to landene, i tråd med internasjonale prinsipper. Alkatiri har flere ganger understreket at det er viktig å få en avklaring raskt. Australia har med mye motvilje satt seg ved forhandlingsbordet. Men med dagens tempo i drøftelsene er en avtale om grenselinje i Timor-havet helt i det blå.