Nord-Koreas kjernefysiske prøvesprengning, trusler om flere slike prøvesprengninger og landets tester av andre såkalte ikkekonvensjonelle våpen har utløst et skred av internasjonale protester. Mange giverland kvier seg nå for å gi Pyongyang-regimet noen form for støtte.

Samtidig øker behovet for internasjonal bistand. FNs menneskerettsgransker for Nord-Korea, Viti Muntarbhorn, sa på en pressekonferanse i New York nylig at mens 6,5 millioner nordkoreanere mottok matvarehjelp fra FN i fjor, er tallet nå falt til 13.000.

Dramatisk
Mye av denne dramatiske nedgangen skyldes at nordkoreanske myndigheter har nektet FNs folk å kontrollere hvordan hjelpen blir brukt. – Ressursene som brukes til opprustning burde mye heller vært brukt til å trygge matforsyningene, framholder Muntarbhorn.

Menneskerettsgranskeren tilføyer at verdenssamfunnets bekymring ikke bare gjelder Nord-Koreas atomprogram og landets utvikling av bæreraketter med ulik rekkevidde. Også menneskerettssituasjonen i det lukkede landet gir grunn til dyp uro, understreker han.

Noen juridiske reformer er riktig nok kommet på plass. – Men akkurat som før, ser vi i dagens Nord-Korea en avgrunn mellom den formelle anerkjennelse av menneskerettighetene og de faktiske forhold rundt om i landet, skriver Viti Muntarbhorn i en fersk rapport.

Rammes
Bruddene på menneskerettighetene rammer først og fremst kvinner, barn, eldre og uføre. Men også behandlingen av straffedømte og av politiske opposisjonelle rammes av krass kritikk i FN-rapporten om Nord-Korea.

Samtidig sliter landet ifølge Verdens matvareprogram WFP fortsatt med ettervirkninger etter sultkatastrofen som kan ha krevd opp til 2,5 millioner menneskeliv – 10 prosent av befolkningen – på 1990-tallet. Oversvømmelser tidligere i år førte til ny matmangel.

Giverland har hittil bare gitt tilsagn om 10 prosent av de vel 680 millioner kroner WFP har bedt om til bruk i Nord-Korea.