Ap-politiker Espen Villanger (30) vil gjerne bli ordfører i Fjell. Men gjennom sitt virke i Aps internasjonale utvalg, vil han først sørge for å stille George W. Bush og Tony Blair for retten for krigsforbrytelser.

— Det er på høy tid at vi diskuterer hva vi skal gjøre med statsledere som går til angrepskrig mot andre land uten å ha mandat fra Sikkerhetsrådet, mener Villanger. Han mener Norge bør innføre et prinsipp om å anmelde enhver statsleder som starter en angrepskrig uten slikt mandat, til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag.

- Vi må vise ryggrad

29. april lanserer han forslaget for Aps internasjonale utvalg, med håp om at diskusjonen når helt til Stortinget.

— Regjeringen har vist en grenseløs forsiktighet i Irak-spørsmålet. Nå er det på tide at de viser ryggrad og blir tøffere. Norge er anerkjent for vårt fokus på fred og uavhengighet. Det vil være en styrke for oss å ta på oss et slikt prinsipp, mener Villanger.

Angrepskrig ble karakterisert som en krigsforbrytelse allerede i Nürnberg-dommen etter annen verdenskrig, og er senere bekreftet i Folkemordkonvensjonen, Genèvekonvensjonen og i ICC-statuttene.

Strid om folkerett

USA og Storbritannia hevder at krigen mot Irak ikke kan karakteriseres som en angrepskrig, fordi angrepet angivelig kom for å hindre Irak i gå til angrep på USA. Ut fra en slik argumentasjon, bryter krigen mot Irak ikke mot folkeretten. Krigsmotstanderne hevder derimot at Bush og Blair bryter folkeretten med vitende vilje.

Heller ikke Villanger har noe til overs for krigsherrenes argumentasjon.

— Det er kun retorikk for å rettferdiggjøre krigen. Ingen andre har funnet holdepunkter for at Irak hadde konkrete planer om å gå til angrep på verdens største militærmakt.

USA trakk seg

Jussprofessor Jørgen Aall, som er fagleder i folkerett ved Universitetet i Bergen, har sans for forslaget. Likevel ser han seg nødt til å helle kaldt vann i årene på den unge Ap-politikeren.

— Jeg har stor sympati for tanken, men jeg ser dessverre store rettslige hindringer. En slik anmeldelse ville blitt avvist, mener jussprofessoren.

Det er spesielt to forhold som gjør det tilnærmelsesvis umulig med en internasjonal straffeforfølgning av George W. Bush og Tony Blair.

— ICC kan kun dømme statsledere i land som har bundet seg til ICC-traktaten. Det har ikke USA. Bill Clinton signerte avtalen, men George W. Bush trakk den tilbake Dermed er det en frustrerende realitet at det er lite å gjøre med Bush og Amerika, sier Aall.

Storbritannia har derimot akseptert ICC-traktaten. Uten at det får store konsekvenser for Tony Blair.

Kan ikke dømme

For selv om traktaten slår fast at angrepskrig er en forbrytelse og er forbundet med straffansvar, er bestemmelsen foreløpig ikke trådt i kraft. Årsaken er at det internasjonale samfunnet ennå ikke har klart å enes om en nærmere definisjon av begrepet. Domstolen anser seg således ikke som kompetent til å ta avgjørelser om angrepskrig før traktaten blir revidert i 2009. — Nå er det en teoretisk mulighet at en nasjonal domstol kan dømme en tidligere statsleder for å ha startet en angrepskrig. Men jeg tror det er svært lite sannsynlig at Tony Blair ville bli pågrepet av norske myndigheter, uten at det var del av en europeisk beslutning, sier Aall.

- Frykt for ettermælet

Espen Villanger er klar over de store juridiske hindrene som ligger i veien for at statslederne skal ende opp på tiltalebenken i Haag. Han mener likevel at et prinsipp om å anmelde dem har noe for seg.

— Mener du det er sannsynlig at et slikt initiativ kan føre til rettssak mot Bush og Blair?

— Poenget er ikke om de blir dømt eller ei. Dette handler om historieskriving. Enhver statsleder er opptatt av sitt ettermæle, og der tar det seg dårlig ut å være anmeldt for krigsforbrytelser. Mitt håp er at en slik tankegang kan ha ført til raskere tilbaketrekning fra Irak, sier Villanger.

INN I BASRA: Britiske tanks fra The Royal Scots Dragoons Guard på vei inn i et industriområde i Basra, Sør-Irak i går. I utkanten av området står et stort portrett av Saddam Hussein. <p/> FOTO: REUTERS