Hans Blix gjentok i et foredrag hos Norges Røde Kors i Oslo i går sitt synspunkt om at USA og Storbritannia gikk til krig i Irak uten hjemmel i folkeretten. Han påpekte at de to landene faktisk hadde et flertall mot seg i Sikkerhetsrådet.

Hans Blix har de siste dagene blitt heftig gjengitt for sine synspunkter i en samlet verdenspresse. Han ser det som positivt at grunnlaget for krigen i Irak nå debatteres — også i USA. Men samtidig avviser Blix at han og våpeninstruktørene ble forsøkt presset av USA til å levere rapporter som kunne bygge opp under USAs propaganda forut for krigen.

Ikke presset av USA

Hans Blix sier at både USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver, Condoleezza Rice, og utenriksminister Colin Powell opptrådte ytterst korrekt i møter med ham.

— Diskusjonene foregikk på en sivilisert måte, sier Blix i dag og legger til at presset var sterkere fra amerikanske medier enn fra myndighetene.

Den svært erfarne svenske diplomaten har oppnådd en enorm respekt verden over for måten han ledet våpeninspeksjonene i Irak på, og for sine klare synspunkter i det opphissede klimaet verden befant seg i forut for USAs og Storbritannias krigføring i Irak.

Hans Blix er ikke blitt mindre klar i talen i tiden som har gått etter at Saddam Hussein er fjernet og angrepskrigen er over.

Stoppet av frykt

Han kom i går med oppsiktsvekkende synspunkter om hva som skjedde da FNs sikkerhetsråd i februar jobbet på spreng for å komme frem til en eller annen form for enighet om Irak og den videre prosessen. Hensikten med arbeidet i Sikkerhetsrådet var å gjøre alt som var mulig for å unngå krig.

I et siste forsøk på å nå frem til enighet, la Storbritannia et omstridt resolusjonsforslag på bordet. Det inneholdt blant annet fem punkter som Saddam Hussein skulle tvinges til å godta. Blix tror ikke Saddam ville akseptert alle punktene, men noen av dem så han på som realistiske.

— Jeg hadde tro på forslaget fra britene, og det sa jeg også til Frankrike. Men jeg tror mistenksomhet fra Frankrike og Tyskland gjorde at forslaget ble stoppet, sier Blix.

Blix kjente David Kelly

Han utdyper dette med å påpeke at Tyskland og Frankrike, på dette stadiet, trodde at USA allerede hadde bestemt seg. Landene var derfor redde for at om de stemte for det britiske forslaget, ville det i neste omgang bli sett på som om de indirekte hadde vært med på å godkjenne en krig i Irak.

Blix har ingen direkte kommentar til at en slik mistro og mistenksomhet dermed stoppet et seriøst forsøk på å forhindre krigen.

I debatten som er blitt ført, både før og etter krigen, har Iraks mulige masseødeleggelsesvåpen stått sentralt. Det raser debatter i hele verden, men særlig viktig er meningsutvekslingen i USA og Storbritannia. I London pågår en høring etter det tragiske dødsfallet til vitenskapsmannen David Kelly.

Hans Blix kjente Kelly og antar han havnet i et betydelig dilemma fordi Kellys eget vitenskapelige arbeide ble upresist fremstilt av den britiske regjeringen.

Blix maner i denne sammenheng til betydelig varsomhet i tolkningen av etterretningsmateriale. Han påpeker at etterretningen gjør en meget viktig jobb, men at det i tolkningen av etterretningsmaterialet er avgjørende å bruke betydelige mengder «sunn fornuft.»

Falske rapporter i USA

Bergens Tidende ba Blix gi sin vurdering av at det nettopp er politikere, som USAs utenriksminister Colin Powell, som skal ivareta den sunne fornuft på vegne av befolkningen, mens det samtidig var ham som i FNs sikkerhetsråd presenterte etterretningsmateriale som åpenbart ikke ga et riktig bilde av virkeligheten.

Blix svarer at han ikke vet hvor høyt i det amerikanske regjeringsapparatet man kjente til at etterretningen på enkelte områder ikke holdt vann eller var falsk. Som eksempel nevner han saken om at Irak angivelig forsøkte å kjøpe uran i Niger - såkalt yellow cake - til sitt atomvåpenprogram for fire år siden. Påstanden ble først fremsatt av Tony Blair og senere gjentatt av George W. Bush, selv om amerikansk etterretning da visste at påstandene ikke var riktige.

Lurer på Saddams motiver

Hans Blix sier det er et spørsmål som blir viktigere og viktigere for hver måned som går, uten at USA og dets allierte finner masseødeleggelsesvåpen i Irak.

— Hvis det er riktig, som mye tyder på, at Irak ødela sine våpen sommeren 1991. Hvorfor var Irak så lite samarbeidsvillige overfor FN og våpeninspektørene? Spør han og har ikke noe svar, men antyder to mulige motiver: Det ene er stolthet og det andre er at Saddam og Irak så seg tjent med at naboer som Iran aldri kunne føle seg sikre på hvilken slagkraft Irak hadde.

Hans Blix er for øvrig like sikker på at verden er blitt et bedre sted etter at Saddam ble fjernet fra makten, som at de som fjernet ham ikke hadde folkeretten i ryggen da de gikk til krig. Likevel holder Blix muligheten åpen for at USA og Storbritannia fortsatt kan finne masseødeleggelsesvåpen i Irak, selv om han åpenbart tror det vil skje, eller som han underfundig sa da han avsluttet sitt foredrag i Oslo i går:

— Den som leter etter hekser, vil finne dem.

SIKKER I SIN SAK: Hans Blix er sikker på at verden er blitt et bedre sted etter at Saddam ble fjernet fra makten. Men han er også sikker på at de som fjernet ham ikke hadde folkeretten i ryggen da de gikk til krig.
FOTO: REUTERS