• Den største påkjenningen en soldat i FN-tjeneste har er at han ikke kan ta igjen når han blir provosert.

— Og provokasjoner er det til stadighet. Det er bare i selvforsvar han kan svare med samme mynt.

Oberst Vigar Aabrek (73) var sjef for den første FN-bataljonen i Libanon i 1978. Han var også troppssjef i FN-styrkene i Gaza i 1957. I 1990-91 var han nestkommanderende ved Unicom, FN-kommisjonen som overvåket grensen mellom Irak og Kuwait.

Den andre påkjenningen er kritikk som oppstår her hjemme, slik det skjedde da vi hadde mannskaper i Irak. Når vi først sender soldater ut på farefull tjeneste, bør de være forskånet for slikt.

— En av de store feilene vi gjorde i 1978 var nærmest å bagatellisere oppdraget i Libanon. For å berolige soldater og pårørende sa vi at det var ikke «farlig». Men selvsagt var det farlig, med miner og eksplosiver og uberegnelige stridende grupper! Alle FN-oppdrag er farlige!

— Jeg er skeptisk til beordringsplikten for befal som ble innført i 2004. Det er ingen bra ordning å ha befal som reiser til internasjonale oppdrag mot sin vilje.

— Man kan ikke sammenlikne krigsveteraner og FN-soldater som gruppe. Men som enkeltpersoner har de mange felles opplevelser. I forbindelse med de første FN-operasjonene var man lite oppmerksom på faren for psykiske senskader. Men det er heldigvis rettet på.