Madrid er på kokepunktet og store politistyrker går natt etter natt hardt til verks for å kneble ant i krigsdemonstranter. — Jeg har ikke opplevd liknende tilstander siden Franco-tiden, sier Ana Etchenique (55). BJØRN ASLE NORDMadrid

For andre kveld og natt på rad har titusener, natt til i går opp mot 250.000 mennesker, protestert i den spanske hovedstaden.

Det er midnatt når vi kommer tilbake til Puerta del Sol etter å ha vært på fotballkamp. Den fredelige demonstrasjonen vi så tidligere på kvelden, skal snart forvandles til en gatekamp.

Statsminister Jose Maria Aznar er forræderen og demonstrantenes skyteskive nummer én. Aznar kalles idiot og morder og det som verre er.

«Nei til krigen»-brølene fyller hjertet av Madrid, Spanias pulserende sentrum Puerta del Sol. På nattehimmelen sirkulerer et helikopter som en gribb. Det kaster lys ned mot folkemengden.

Plutselig smeller det.

Hordene kommer løpende. Og vi må bare løpe med. Vi gjemmer oss i en krok ved en restaurantinngang og skimter politifolkene oppe i gaten. Med lisens til å pepre folket med tåregass og gummikuler. Til å banke bråkmakere etter fredsaktivister med køller. Et skudd høres, en gummikule kommer sprettende og treffer meg i kneet. Fra Puerta del Sol skimtes en ny sky av tåregass.

Sansene våre er skjerpet og kroppen står i helspenn.

Et slag mellom en mangfoldig gruppe av antikrigsdemonstranter og en hær av politifolk i adrenalinrus utspiller seg foran oss. Anarkister, pasifister, kommunister, fredsaktivister, spenningssøkere, gategutter, mannen i gaten. Alle er der.

-- Jeg hørte om en ung jente som ble slått og blødde. Venninnen ba en politimann om hjelp, men ble selv slått, forteller Ana Etchenique.

55-åringen er medlem i organisasjonen Attac Madrid. Ana er gammel nok til å huske Franco-regimet. Stemningen i Madrids gater nattestid i disse dager er for henne som et gufs fra foriden.

— Dette er historisk og det vekker minner om fortiden, noe slikt som dette skal ikke skje i et demokrati, mener hun.

Ana er oppbrakt over regjeringen i sitt land og statsminster Jose Maria Aznar. Og hun er ikke alene om å være det. Meningsmålinger har vist at over 80 prosent av folket er imot Spanias støtte til krigen mot Irak. Aznar og hans Partido Popular er mildt sagt upopulære. Svært mange spanjoler vil ikke vedkjenne seg hans utenrikspolitikk. Landets øverste politiske leder har fått en image som den lille mannen som synes det er stas å være på lag med og bli avbildet sammen de store guttene, Bush og Blair.

Ana tror protestene kommer til å øke i omfang og i takt med at krigens grusomheter kommer mer for en dag.

-- Folk vil ikke bli skremt av politiet, de vil strømme ut i gatene og protestere, sier Ana.

Det er for lengst blitt søndag. Antikrigsdemonstrantene er drevet fra skanse til skanse. McDonalds-restauranten er bombardert med murstein. På ruten er det sprayet «BOIKOT». I en annen gate er to-tre biler delvis sønderknust. Overalt er der knuste glassruter. Fortvilte bareiere står på fortauet og slår ut med armene. I et smau er en haug søppelbøtter satt i brann. Brannbiler går i skytteltrafikk og politibiler i kolonner fyller gatebildet. Pressefotografer utstyrt med hjelp har tatt sine bilder.

Gateslaget har stått i Madrid.

Bråket for fred vil snart blusse opp igjen.