Dette er det klare og utvetydige budskapet fra Hekmat Karzai.

Det er et budskap den yngre nevøen av Afghanistans president har formidlet til norske politikere, embetsverk i Forsvars-og Utenriksdepartementene og det sikkerhetspolitiske miljø den siste uken.

Den USA-utdannede statsviteren leder en tenketank i Kabul med nær forbindelse til regjeringen. Under et besøk i Norge har han bl. a. knyttet nære forbindelser til Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

— Vi er blitt enige om et samarbeid, sier NUPIs direktør Jan Egeland. Prosjekter skal nå konkretiseres. Det som er klart er at NUPI får et kontor i Kabul, og at vi skal samarbeide om konfliktforebygging og kulturforståelse. Det er det stort behov for.

Mer til utvikling

I en samtale med Bergens Tidende understreker Karzai den alvorlige ubalansen mellom det den vestlige verden bruker til sine militære operasjoner i landet og det som går til utvikling av det sivile samfunnet.

— For hver 10-12 US-dollar som brukes på de militære styrkene, går ca. 8 cent til sivile formål. Dette forstår ikke afghanere flest. De ønsker et bedre liv. Det internasjonale samfunnet må sørge for å gi dem håp og muligheter, et bedre liv, om de militære operasjonene skal ha noen mening, sier han.

Afghanistanisering.

Karzai taler sterkt for en «afghanistanisering» av den internasjonale bistanden til landet - at regjeringen får en større og avgjørende innflytelse over at hva bistanden skal brukes til.

I praksis betyr det at f. eks. Norge overfører penger til regjeringen som legger pengene inn i statsbudsjettet.

— Jeg kan ikke forstå at dette skal være så vanskelig, og at det skal gjøres så byråkratisk som i dag. Landets innbyggere må få se resultater, og det er regjeringen som vet hvor skoen trykker, hvor behovene er størst.

Behov på alle områder

Hva trenger Afghanistan mest?

— Det er behov på alle områder, over hele landet. Husk vi er et krigsherjet land gjennom 30 år. Afghanere flest har ikke hatt et normalt liv, landet er lagt brakk. Det må gjenoppbygges nærmest fra grunnen av, sier Karzai.

Han understreker at behovene er forskjellige, men at viktige samfunnsområder står øverst på hans liste: veier og annen infrastruktur, vannforsyning og elektrisitet.

— Behovene er ikke alltid de samme, de skifter fra region til region. Men det må legges til rette for et samfunn som kan fungere. Det kan ikke Afghanistan i dag, sier Hekmat Karzai.

Der pengene teller

Han avviser at det er en kollisjon mellom kulturer som er den viktigste årsaken til at vanlige folk slutter opp om Taliban.

— Det har lite med ideologi å gjøre. Først og fremst snakker vi om penger, at Taliban «kjøper» seg støtte. Det er ikke vanskelig å forstå i et land som trenger alt fra bondens avlinger til arbeidsplasser.

— Vanlige afghanere hadde store forventninger da USA satte i gang sin operasjon «Enduring Freedom» etter 11.september 2001. Kanskje var forventningene størst hos yngre menn med liten utdannelse. Og så opplever de at intet skjer. I dag opplever de lønnstilbud på 75 US-dollar pr. måned. Taliban tilbyr tre ganger så mye. Da er det ikke så vanskelig å forstå at så mange afghanere slutter seg til Taliban, sier Karzai med henvisning til en stor undersøkelse tenketanken hans har gjennomført over hele landet.

— Og Taliban mangler ikke penger. Ikke minst opiumvalmuedyrkingen gir årlige inntekter på i hundremillioner-klassen.

Ære og hevn

Karzai trekker også frem hevnmotivet som begrunnelse for at folk slutter seg til Taliban:

— Familiemedlemmer er blitt drept eller skadet i krigføringen. I et kollektivt samfunn er det viktig å ta hevn for å gjenvinne æren. Taliban tilbyr en mulighet.- Vi må heller ikke overse det faktum at det er en ganske stor gruppe som tvinges til å slutte seg til Taliban, sier han.

STRINGER/AFGHANISTAN