Nå som utvidelsesprosessen er innom smult farvann, konsentreres mye av adrenalinet i Brussel om det såkalte Konventet, som prøver å gi fremtidens EU form, mål og mening.

Forsamlingen som ledes av Frankrikes tidligere president Valery Giscard d'Estaing har ellers vært nokså anonym lenge. Men da den første kladden ble lagt frem og diskutert mandag og i går, var det endelig duket for friskt ordskifte.

Det er ikke rart. Giscards styringsgruppe utfordrer alle europeere:

Gruppen nevner «United States of Europe» og «United Europe» som to mulige nye navn på det hele, sammen med dagens EU og gårsdagens EF.

Gruppen mener EU må definere sine verdier og politiske mål. Det er i seg selv provoserende for alle som mener EU ikke skal representere andre politiske viljer enn det medlemslandene til enhver tid kan bli enige om.

Europeisk grunnlov

Gruppen foreslår et europeisk statsborgerskap i tillegg til det nasjonale, samt en europeisk grunnlov med fundamentale rettigheter for innbyggerne.

Og gruppen foreslår at EUs Råd i fremtiden velger sin president for en lengre periode av gangen, i stedet for å la lederskapet gå på omgang. Dette forslaget kan styrke Rådet, organet der medlemslandenes regjeringer sitter, på bekostning av særlig Europakommisjonen.

Blant de mindre kontroversielle forslagene fra gruppen er at EU i fremtiden skal ha en utmeldingsklausul. I dag er det — formelt sett - ikke mulig for land å melde seg ut.

Da det 105 menn og kvinner sterke Konventet i går diskuterte kladden - eller «skjelettet» som Giscard selv kaller det - var det allmenn tilslutning til de fleste ideene. De foreligger da foreløpig også bare - bokstavelig talt - i form av overskrifter i dokumentet. Nå skal det fremskaffes kjøtt til beina. Det er en prosess som vil vare til neste sommer, hvoretter det ferdige dokumentet overlates til politisk hestehandel og antakelig ikke blir til å kjenne igjen etterpå.

Folkeavstemninger

Deretter kommer det trolig folkeavstemninger i de fleste medlemsland, med store muligheter for nei flere steder.

Men selvsagt er det allerede kommet sterke reaksjoner, ikke minst fra briter og skandinaver – de tradisjonelt mest skeptiske til overnasjonalitet i EU.

En britisk diplomat har sagt til BBC at «forslaget har ikke en snøballs sjanse i helvete». Sveriges statsminister Anna Lindh sier at Unionen også etter denne prosessen kommer til å fortsette omtrent som før, fordi «en føderal utvikling ikke lenger er på medlemslandenes agenda».

Den fremstående danske EU-skeptikeren Jens Peter Bonde i Europaparlamentet sier dette til NTB om Giscards forslag:

— Bare det å foreslå at EU skal omdøpes til Europas Forente Stater viser hvor han vil. Han ser ikke for seg mer samarbeid mellom enkeltland, men en ny stat.

Selv om de mest radikale forslagene neppe har sjanser i virkelighetens verden, er det liten tvil om at EU må gjennom betydelige endringer.

Strukturene er laget for en sammenslutning av langt færre land enn de 28 EU i beste fall kan bestå av om noen år, og få land vil se seg tjent med et komplett handlingslammet supperåd i Brussel.