Elin Angermund solgte et hus med solid gevinst i 2005. Da ligningsformuen viste pengene fra boligsalget, begynte banker og investeringsselskaper å ringe for å be henne om å investere.

Til slutt lot hun seg overbevise av Fokus Bank til å plassere 750.000 i eiendomsfondet Aberdeen Eiendomsfond Norge II. Investeringen skulle gi en forventet årlig avkastning på 10-12 prosent med mulighet for årlige utbytter. Nå er pengene krympet til 350.000 kroner.

— Jeg hadde ikke bedt om å kjøpe noen spareprodukter. Det var banken som tok kontakt med meg og reklamerte med hvor mye jeg kunne tjene på dette. Nå føler jeg meg rett og slett lurt, sier Elin Angermund.

Hun var ikke kunde i Fokus Bank, og vet ikke hvordan de plukket henne ut som en mulig investeringskunde.

— Men henvendelsene strømmet på etter at jeg hadde solgt huset og skattelistene viste at jeg hadde litt formue, sier Angermund.

Sikkert i eiendom

Hun ble stilt i utsikt både en solid avkastning og besparelser i formuesskatten. Selgeren kom til og med på hjemmebesøk, og til slutt signerte Angermund kontrakten som hadde en løpetid på ti år.

— Jeg fikk flere tilbud om andre investeringer, men tenkte at eiendom måtte være sikkert. Og avkastningen skulle være så god at de 750.000 kunne vokse til bortimot et par millioner i løpet av de ti årene, sier Elin Angermund.

— Men skjønte du ikke at det var en risiko for at disse investeringene kunne medføre tap?

— Mannen fra Fokus Bank overbeviste meg ved å si at dette fondet skulle sikre inntektene mine i fremtiden. Det valgte jeg dessverre å stole på. Men de pengene kan jeg tydeligvis se langt etter.

Andelene hun kjøpte er i dag mer enn halvert i verdi, et tap på rundt 400.000 kroner. Hun har fått utbetalt noe utbytte, men i forhold til å ha plassert pengene i banken, er hun kraftig på minussiden.

«Rimelig klart»

Elin Angermund har klaget til Finansklagenemnda og til banken som i dag er en avdeling av Danske Bank. De avviser at hun er blitt rådet til å investere i noe hun ikke skjønte var risikofylt. I svaret hevder banken at Angermund fikk presentert Aberdeen Eiendomsfond Norge II på forskriftsmessig vis. «Det bør fremstå som rimelig klart at en investering i dette eiendomsfondet ikke kan likestilles med innskudd på høyrentekonto eller sparing med lav risiko», skriver banken i sitt avslag.

Historisk unikt

Banken deler heller ikke Angermunds oppfatning om at investeringen burde vært definert som høyrisiko da den ble presentert for henne. I svaret skylder de på finanskrisen. «Dette krakket er historisk sett helt unikt, og ingen har med rimelighet kunnet forutse en slik ekstraordinær situasjon», skriver bankens advokatfullmektig, Helene Monrad Bale.

Danske Bank skriver i en epost til BT at de ikke vil kommentere hvordan de plukket ut kundene som de inviterte til å kjøpe spareprodukter i 2006, og heller ikke hvordan praksisen er i dag. På spørsmål om bankens rutiner for salg av spareprodukter svarer de slik:

«Kravene til de enkelte deler av rådgivningsprosessen er i dag mer spesifikke enn de var før de nye reglene kom i november 2007, men også i 2006 var det viktig at kundene fikk god nok informasjon til å forstå de viktigste elementer i investeringen», skriver juridisk direktør Thorbjørn Gjerde i Danske Bank.

Større ansvar

I Finansklagenemnda er de opptatt av hvordan sparekunder som har havnet i uføret først fikk kontakt med dem som solgte spareproduktene.

— I flere klagesaker som har vært til behandling ved Finansklagenemnda har klager blitt kontaktet av selger, blant annet på bakgrunn av at selger har innhentet ligningstall. I vurderingen av god rådgivningsskikk kan flere faktorer trekkes inn i en totalvurdering. Måten kontakt ble opprettet på hører med i en slik totalvurdering, men meg bekjent er det ikke tillagt avgjørende betydning, sier administrerende direktør Harald Sverdrup i Finansklagenemnda.

BT har vært i kontakt med rådgiveren som solgte Elin Angermund andelen i Aberdeen Eiendomsfond Norge II. Han mener det var Angermunds bank som hadde videresendt hennes navn, fordi de selv ikke kunne tilby investeringsprodukter av denne typen. Men han opplyser også at Fokus Bank brukte skattelister som grunnlag for å kontakte mulige kunder når de skulle skaffe nye.

- Råkjør fra bankene

I Forbrukerrådet mener de salg av spareprodukter er omfattet av et langt bedre regelverk i dag.

— Uten å kjenne saken i detalj, er det klart at denne sparekunden ville vært langt bedre beskyttet som forbruker i dag enn det som var tilfelle i 2006. I den perioden var det et råkjør fra banker og investeringsselskaper i markedsføring og salg av slike produkter. I dag er det temmelig spesifikke regler for hva som er god forretningsskikk på området, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Han forklarer at tilkommet EU-regelverk og dommen i Røeggen-saken har lagt andre premisser for hvordan finansprodukter kan selges.

— For det første handler det om at de som selger må sikre at kunden har forstått hva vedkommende begir seg inn på av forpliktelser og risiko. Det skal gjøres gjennom en såkalt hensiktsmessighetstest. I tillegg må de gjennomføre både en sjekk som sikrer at produktene som tilbys er egnet for kunden, og faktisk ivaretar vedkommendes interesser, sier Jorge Jensen.