De siste ukene har vært harde for europeisk økonomi. Regjeringssjefene i Hellas og Italia er byttet ut, men risikoen for at de gjeldstyngede landene kan velte hele eurosamarbeidet er fremdeles til stede. Samtidig skjelver investorene, rentene på statsgjeld skyter i været — og det legges stadig frem nye tall som tyder på at Europas økonomi er på vei mot alt annet enn en bedring.

- Veldig alvorlig

I dag kom det ferske arbeidsledighetstall fra Storbritannia, og de var alt annet enn hyggelig lesning. For første gang er over én million briter mellom 16 og 24 år uten jobb. Totalt er arbeidsledigheten nå på 8,3 prosent, en økning fra 7,9 i august. Land over hele Europa, spesielt i sør, sliter nå med svært høy arbeidsledighet.

— Det som skjer nå er veldig alvorlig. Det blir en økende grad en konflikt mellom de som har tjent på den økonomske utviklingen de siste ti årene - de som har jobb, hatt hatt god lønnsvekst og gode velferdsordninger - og de unge som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Jeg ser tendenser til en generasjonskonflikter her, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1.

- Er det noen måte å komme ut av en slik negativ spiral på?

— Det er et dilemma. De som er på innsiden vil gjøre alt for å beholde sine jobber og rettighetene de har opparbeidet seg. Samtidig gjør dette - sammen med en kraftig lønnsvekst i mange europeiske land - at det er dyrt å opprette nye arbeidsplasser. Mange bedrifter velger derfor lavkostland. Offentlig sektor har ikke penger til å skape nye arbeidsplasser, fordi mange europeiske land allerede har nådd en økonomisk smertegrense, sier Holvik.

Den «italienske frykten» sprer seg

Et annet tegn på at investorene ikke ser lys i enden av tunnelen er økningen i statsrentene for mange europeiske land. Både Italia, Spania, Frankrike, Østerrike og Belgia har de siste dagene opplevd at markedet tar høyere renter på deres lån, noe som vil gi høyere utgifter for landene når lånene refinansieres. Samtidig er dette et tegn på at investorene anser risikoen for mislighold av lånene som større enn tidligere.

— Tanken er at når det går galt et sted, kan det også gå galt et annet. Dette sprer seg derfor fra land til land. Samtidig er det frykt for banksektoren - långiverne frykter større tap også der, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

- Nå har både Hellas og Italia fått nye statsministre med tung økonomibakgrunn. Burde ikke dette bidra til å redusere usikkerheten?

— Jo, og det er urovekkende at det ikke skjer. Italia har lansert nye innsparingstiltak, men det har tydeligvis ikke hatt noen beroligende effekt. Det er ikke lett å se på kort sikt hva som skal til for at markedet skal få tillit til at eurolandene er i stand til å håndtere problemene sine, sier Andreassen.

Krise, krise og krise

Til tross for en lang rekke med krisemøter, kriseplaner og utskiftining av statsministrene i Hellas og Italia, er det fremdeles uklart hvordan gjeldskrisen i Europa skal gripes fatt.

Det har vært vanskelig å finne sikkerhetsnett som er sterke nok til å håndtere en økonomisk kollaps i deler av eurosonen, rett og slett fordi land som Italia har en økonomi langt større enn det Det internasjonale pengefondet (IMF) og det europeiske krisefondet (EFSF) har råd til å redde.

— Vi står overfor en systematisk krise som gjør det nødvendig med enda sterke forpliktelser fra oss alle, sa EU-president José Manuel Barroso i EU-parlamentet i Brussel i dag.