Små raske fingre drar i pilen som låser opp skjermen. Applikasjonen «Nighty night» startes med et trykk. Hans Strøm-Knudsen demonstrerer ivrig hvordan man slukker lyset og sier god natt til de digitale dyrene. I en alder av to år eier guttungen sin egen iPad.

— Han overtok vår gamle fordi vi tenkte det var greit å samle alle applikasjoner, bilder og filmer som var hans på ett sted. Og fordi det gjør det lettere å holde ham unna våre egne telefoner, forteller mamma Bjørg Gjertrud Strøm. Siden sønnen var halvannet år har han jevnlig brukt det digitale leketøyet, og til og med lært morfar hvordan det fungerer.

- Vi opplevde at han tok det lett fra starten, det var veldig intuitivt. Han bruker iPad både til lek og læring, men vi er bevisst på at det ikke skal erstatte andre ting, som å lese bøker, sier moren.

Hun er ikke i tvil om at sønnen har utbytte av å leke med nettbrett.

— Han har lært flere nye ord og lærer å se sammenhengen mellom ting. Enkelte spill hjelper også på finmotorikken.

"The app gap"

Kommer «I accept Apple’s terms and conditions» til å være de første ordene iBaby-generasjonen lærer å uttale? Spørsmålet kom fra en skribent i den engelske avisen The Times.

Med smarttelefoner og nettbrett er den digitale debuten skjøvet ned til bleiestadiet. Nå er barna knapt fylt ett år før de skjønner at foreldrenes smarttelefon kan brukes til mer enn å snakke i. Og i iTunes kan mor og far velge i hundrevis av applikasjoner som skal utvikle og underholde den lille, alt fra interaktive pekebøker til tegne- minne- og tellespill.

Nå kommer også de første forskningsrapportene, som ikke bare fastslår at småtassene er i ferd med å bli digitalt kompetente, men også at det avhenger av foreldrenes økonomi. En studie utført av organisasjonen Common Sense Media viste at halvparten av amerikanske familier med høy inntekt hadde lastet ned applikasjoner til poden, mens bare én av åtte familier med lav inntekt hadde gjort det samme. I mer enn en tredjedel av familiene med lav inntekt visste ikke engang foreldrene hva en applikasjon er for noe.

Det har fått eksperter til å advare mot et nytt klasseskille kalt «the app gap»: At barn av ressurssterke foreldre får utvikle sine ferdigheter med pedagogiske applikasjoner på mobil og nettbrett, mens barn av mindre ressurssterke foreldre heller blir parkert foran tv-en.

Må bli bevisste

- «The app gap» er et relevant og veldig godt begrep. Det sier noe om de store endringene vi står overfor, sier førskolelærer og medieviter Barbro Hardersen ved Senter for IKT i utdanningen.

Hun mener at småbarn og trykkfølsom teknologi går spesielt godt overens: Nettbrett og smarttelefoner gir umiddelbar respons og krever ikke samme abstraksjonsnivå som mus og tastatur. Det er bare å klaske på skjermen, så skjer det noe.

- De minste barna representerer en helt ny brukergruppe som markedskreftene vil kaste seg over. Alle voksne som har barn eller som jobber med barn, bør gjøre seg kjent med dette nye feltet og ha et bevisst forhold til hva man skal velge og hva man skal velge bort.

Selv leder Hardersen det første norske forskningsprosjektet som kartlegger småbarnas tilgang til og bruk av digitale medier. Ifølge rapporten, som skal publiseres til våren, er norske ettåringers bruk av digitale medier høy.

Studien er foretatt blant 1277 foreldre og foresatte til barn i alderen null til seks år, og viser at så mange som fire av ti barn som er tre år eller yngre har brukt ulike former for nettbrett og smarttelefoner. Hele seks av ti barn fra null til seks år har brukt trykkfølsom skjerm. Halvparten av alle barn er fire år eller yngre når de bruker datamaskin for første gang – og av disse er 15 prosent rundt ett år.

— De høye tallene er ganske oppsiktsvekkende, men vi er ikke så overrasket. Jeg tror først og fremst det handler om at smarttelefoner har blitt såpass vanlig, men «the only way is up». Se bare på oss selv, hvor mye tid vi tilbringer foran skjermen. Ungene gjør bare som vi voksne gjør, mener Hardersen.

Behøver forskning

Det store spørsmålet er imidlertid om barna har noe å vinne på å bli digitale brukere så raskt. Får vi smartere, mer veltalende og teknokyndige barn av å la dem boltre seg med app-er?

Nina Bølgan, førstelektor ved Institutt for førskolelærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus, sier at det riktigste svaret er at man ikke vet.

— Per i dag finnes det ingen avsluttede undersøkelser som har sett spesielt på den pedagogiske nytten. Så her behøver vi forskning, mener hun.

Både Bølgan og Hardersen mener barnehagene har et ansvar for å integrere den nye teknologien i sin hverdag.

- Barnehagene må oppdatere seg og speile den verden vi lever i. Digitale verktøy, også for de aller minste, gir mange spennende pedagogiske muligheter for barnehagene, sier Hardersen.

I Kunnskapsdepartementets rammeplan til barnehagene står det at «barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek og kommunikasjon og innhenting av kunnskap».

— Det som først og fremst hindrer barnehagepersonalet i å ta i bruk mediene, er mangelen på digital kompetanse. Rammeplanen sier jo også a personalet bør sørge for at barna tar i bruk ny teknologi. Man kan spørre seg om det vil oppstå et digitalt klasseskille også blant barnehager som bruker disse verktøyene og de som ikke gjøre det. Personalet må kunne bruke de ulike mediene, og være både kreative, kritiske og ha kunnskap om etikk og personvern på Internett, sier Nina Bølgan

Produsere, ikke konsumere

I Myrertoppen barnehage i Oslo får ett- og toåringene utforske både nettbrett og smarttelefoner.

— Dette er en helt ny verden, nesten nyere for oss voksne enn for barna, så vi snakker babysteps all the way, sier Celine Nilsen som jobber på ett- til toårsbasen på Myrertoppen.

- Vi har testet mange app-er, men funnet ut at det enkle ofte er det beste. De minste barna må kunne høre og se noe umiddelbart på skjermen, uten å måtte tenke gjennom neste steg. De har mye moro med å oppleve at når de tar på iPaden, så skjer det noe, sier hun.

Det handler mest om lek med språk og kreativ utfoldelse, men touchteknologi er også en øvelse i finmotorikk, sier pedagogisk leder på Myrertoppen, Cathrine Fragell Darre.

Hun mener digital lek i barnehagen også kommer barn med konsentrasjons- og lærevansker til gode, i tillegg til å virke sosialt utjevnende.

— Men det handler ikke bare om tilgangen på teknologi, men også om bruken av den. Det er flott om vi som jobber i barnehagen kan vise de mange kreative mulighetene som ligger i teknologi, at det kan brukes til å skape. Vi er produsenter, ikke bare konsumenter, minner hun om.

Darre mener at foreldre i dag har nok å tenke på, og synes ikke man bør gå rundt med dårlig samvittighet hvis man ikke har lært arvingen det siste innen teknologi.

— Familier i dag har mye press på seg i forhold til barnas utvikling og oppdragelse. Unger som ikke møter teknologi før skolealder, møter kanskje andre ting som andre barn ikke opplever.

Ta det med ro

Men vil lille Hans Strøm-Knudsen og resten av iBaby-generasjonen miste noe? Kommer digitale medier til å kjempe om tiden til vanlig lek, gjøre dem passive, og forstyrre konsentrasjonsevnen? Hjemme hos Hans Strøm-Knudsen minimerer familien bruken av PC, nettbrett og telefoner om ettermiddagen. Tiden mellom henting i barnehage og legging er kort.

— Han bruker den ikke daglig, og vi opplever heller ikke at han maser veldig mye på å bruke den, så vi har ikke hatt behov for å sette grenser. Men noen regler er selvsagt – iPad-en blir aldri med i sengen, ved spisebordet eller i andre sosiale sammenhenger. Det er de samme reglene som for voksnes bruk av smarttelefoner gjelder, sier mamma Bjørg Gjertrud Strøm.

Barbro Hardersen ved senter for IKT i Utdanningen tror ikke det er grunn til å bekymre seg.

— Vi vil belyse dette i rapporten vår når den er ferdig, men den peker mot at passiviseringsangsten er overdrevet. Det barna bruker aller mest tid på, er lek. Så ja, disse ungene er digitale, men barnekultur er fortsatt barnekultur. Jeg synes ikke vi skal være redde.

miriam.knapstad@aftenposten.no