Økonomi

Yrket som falt fra statustoppen

Seks av ti kommer inn på lærerutdanningen i Norge. I Finland kommer bare én av ti søkere inn på studiet.

Politikere har i flere år forsøkt å heve nivået på norsk skole og gjøre læreryrket attraktivt. Anerkjente forskere mener nettopp politikernes innblanding er problemet.

Lærerne Line Gran Gundersen (38) og Marita Backe (28) er vant til at yrket deres er debattmat både på fest og i mediene. Det skrives om dårlige resultater blant norske elever. Om lærerstudenter som ikke kan matematikk og som bare trenger 35 skolepoeng for å komme inn på studiet.

— Det er viktig at det er fokus på yrket vårt, men det kommer ikke alltid frem at vi har enormt mange oppgaver presset inn i en arbeidsdag. Og vi skal håndtere alle samtidig som vi skal rangeres høyest i Pisa-målingene. Vi setter oss ikke akkurat ned med en kaffekopp og surfer på nett i pausene. Det er det aldri tid til, sier Gundersen.

En gang var læreren en autoritet i samfunnet. En som folk så opp til, som hadde status, en som mange drømte om å bli. I dag er ikke læreryrket lenger der oppe i toppsjiktet av statusyrker sammen med lege og ingeniør. Skolen er bare midt på treet attraktivt, viser siste Gnist-undersøkelse (se grafikk).

Samtidig vokser lærermangelen. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Norge vil mangle 38.000 lærere i 2025. For få har lærerutdanningen som førstevalg, og studieplasser blir stående står tomme.

Blant dem som utdannes, hopper mange av til et annet yrke. I underkant av 40.000 lærere jobber i andre bransjer enn norsk skole.

Look to Finland

Så hva er gått galt? Den anerkjente finske forskeren Pasi Sahlberg mener han har noe av svaret på hvorfor Norge og andre vestlige land sliter med å heve nivået i skolene og tiltrekke seg unge mennesker til læreryrket.

Da Pisa-undersøkelsen ble presentert for første gang i 2001, overrasket Finland med å havne i toppen blant de aller beste landene. Siden har Finland holdt seg i toppen, mens Norge har ligget og vaket i midten.

I boken Finnish Lessons. What can the world learn from educational change in Finland? peker Sahlberg på suksessformelen til finsk skole. Utviklingen der har skjedd innenfra, styrt av lærerne selv og fagmiljøene. Den finske skolen er i liten grad styrt utenfra av politikerne og har gjennomgått få reformer eller politisk styrte endringer.

I Norge er situasjonen omvendt: Politikerne har siden 90-tallet gjennomført tre skolereformer og innført flere endringer i tillegg. De har innført målinger, regulert lærernes arbeidstid og gitt dem flere skjemaer å fylle ut i håp om å gjøre norsk skole bedre og læreryrket mer attraktivt.

I stedet står norsk skole på stedet hvil i internasjonale undersøkelser. Det samme gjelder søkningen til lærerutdanningen. Seks av ti kommer inn på utdanningen i Norge. I Finland kommer bare én av ti søkere inn på studiet.

I Norge har politikerne skole på agendaen. I Finland holder politikerne fingrene av fatet.

Sahlberg mener det har gitt fagmiljøene profesjonell frihet og tillit som er essensielt for å skape en god skole. For mye kontroll av lærerne skaper bare mistillit, som gjør at lærerne ikke våger å tenke nytt og selvstendig, mener han.

Line Gran Gundersen har jobbet som lærer i 14 år og forteller at det har skjedd store endringer bare i løpet av denne tiden.

– Den finske analysen er som musikk i mine ører. Vi har fått mindre frihet i løpet av de årene jeg har jobbet, og det har skjedd en enorm byråkratisering. Hvis fagmiljøene hadde vært mer inne i bildet, tror jeg endringene i skolen hadde vært mer konstruktive, sier Gundersen.

Taxisjåfør var statusyrke

Men hva er det egentlig som avgjør et yrkes status, og hvorfor forandrer det seg over tid? Instituttdirektør Arild Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet drar paralleller fra læreryrket til sjåføryrket.

— Tidligere hadde for eksempel taxiyrket en viss status, fordi bil og sertifikat ikke var allemannseie. Jeg tror hovedgrunnen til at læreryrket har fått lavere status, er at de er tatt igjen av utdanningsveksten i samfunnet. Før besatt de en kompetanse langt over gjennomsnittet, sier Steen.

Et yrkes status avgjøres også av kompetansekravene. Jo vanskeligere det blir å komme inn på studiet, og jo færre studieplasser som er tilgjengelig, jo mer vokser statusen, ifølge Steen.

— Dette er jo et nullsumspill. Alle yrker kan ikke ha høy status, og når noen yrker får høy status, fortrenger det andre yrker. Og det er de unges valg som i størst grad påvirker dette. Når unge gutter synes det er stas å drive med databehandling, og dette blir populært, fortrenger det attraktiviteten til andre yrker. Det samme gjør etterspørselen i arbeidslivet. Yrker man ikke får jobb i, mister status over tid. Men her det et balansepunkt, for status henger også sammen med at man utgjør en liten del av arbeidstagerne, noe litt eksklusivt, sier Steen.

Intervjuer søkerne

Det er ikke bare den offentlige skolen som er utviklet av fagmiljøene i Finland. Også lærerutdanningen har gjennomgått få politisk initierte eller omfattende endringer siden begynnelsen av 70-tallet, da den ble flyttet til universitetene og ble en forskningsbasert masterutdanning.

Lærerutdanningen i Norge har i samme periode gått gjennom flere endringer, hele seks politisk styrte reformer, ifølge Hilde Wågsås Afdal. Hun er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold og har studert forskjellene mellom den finske og den norske lærerutdanningen.– I Finland har organiseringen av selve lærerutdanningen og innholdet i den blitt initiert av og forhandlet frem i de akademiske miljøene knyttet til lærerutdanningen. Altså gjennom forskning på og om profesjonskunnskap, ikke gjennom politisk ideologi. Det gir kontinuitet av både sentrale aktører og bærende ideer, sier Afdal.

En annen forskjell mellom Finland og Norge er opptakskravene til lærerutdanningen.

– Opptakskravene er ikke bare knyttet til karakterer, men også en opptakseksamen, individuelle intervjuer og gruppeoppgaver. Det vil si at personlig egnethet også er en viktig del av vurderingen, ifølge Afdal.

Tomme studieplasser

Lave søkertall til lærerutdanningen i 2008 fikk regjeringen til å starte Gnist-kampanjen «Har du det i deg?». På fem år er antall søkere med lærerutdanningen som førstevalg økt med 61 prosent, fra 4636 til 7484. Til sammenligning er søkertallet til all høyere utdanning økt med 25 prosent.

Likevel blir studieplasser stående tomme. Særlig grunnskolelærerutdanningen strever med å fylle alle plassene.

Lederen i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, mener stadig økte krav om dokumentasjon og rapportering og mindre tid til å gjøre en god jobb med elevene kan være en medvirkende årsak.

— Det er økende grad av kontroll og innskrenking av lærernes profesjonelle handlingsrom som oppleves som manglende tillit til lærerne. Det toppet seg frem mot fjorårets streik, da lærerne satte foten ned mot mer styring av arbeidstiden, sier Lied.

Hun peker også på at lærere som har hoppet av til et annet yrke, oppgir stor belastning og lønn blant årsakene til at de sluttet.

Det stemmer overens med funn i en undersøkelse gjennomført for Gnist blant tidligere lærere. På spørsmål om hva som må til for at de vil komme tilbake til læreryrket igjen, svarer de blant annet at den totale belastningen i yrket må reduseres. De vil ha mindre klasser og mer tid til den enkelte elev. På listen står det også at yrkets status må øke, og at lønnen må tilnærmet matche den de har nå.

Trenger spillerom

For Line Gran Gundersen var det tilfeldigheter som ledet henne til lærerutdanningen.

– Det var egentlig ikke planen å jobbe som lærer. Jeg hadde gått på Blindern og fant ut at jeg måtte ta en mer konkret utdanning. Jeg tenkte at lærerutdanningen er anvendelig i mange bransjer, sier Gundersen.

Likevel endte hun opp som lærer og har ikke angret siden.

– Jeg er stolt av å være lærer og føler jeg har en meningsfull jobb. Siden jeg begynte å jobbe, har jeg fulgt to klasser med elever fra første til syvende klasse. Jeg blir personlig kjent med dem og synes det er en privilegert oppgave å få være med på å utvikle dem som mennesker, sier Gundersen.

Både hun og kollega Marita Backe tror lønn spiller en rolle for at flere skal velge læreryrket, og et mer mangfoldig miljø med flere menn. Men like viktig er det å gi lærerne tillit til å forme undervisningen og arbeidsdagen på sin måte.

– Lærerne trenger spillerom. Det er vi som følger opp elevene hver dag og som vet hva som passer best for hver enkelt elev og for hver enkelt klasse. Vi har en jobb som krever at vi er engasjert, og det må myndighetene stole på, sier Backe.

Utdanningsministeren:

- Målet er å vinne tilbake statusen

Solberg-regjeringen lanserte i høst nye endringer de ønsker å gjøre i skolen, kalt lærerløftet.

Gjennom flere reformer vil de blant annet utvikle flere karrièreveier gjennom nye spesialiststillinger for lærerne. Til høsten starter de et pilotprosjekt i enkelte kommuner, der enkelte lærere får prøve ut faglige karrièremuligheter.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tror dette kan være med på å heve læreryrkets status og gjøre det mer attraktivt.

— Vi har fokus på faglig sterke lærere og utviklingsmuligheter for å skape en god skole. Sammen med videreutdanning og innføring av en femårig mastergrad for lærerstudenter, er målet å vinne tilbake noe av statusen som læreryrket hadde før, sier Røe Isaksen.

Hvorvidt de nye karrièreveiene vil innebære høyere lønn hvis de nye karrièremulighetene innføres etter pilotprosjektet, er det Kommunesektorens organisasjon (KS) som avgjør.

— Blander norske politikere seg for mye inn i skolen?

— Det finnes eksempler på at politikere i for stor grad har grepet inn i skolen, og det var for eksempel nok av feilslåtte reformer på 90-tallet. Men det kan ikke bety at politikere ikke skal engasjere seg i skolepolitikk. Jeg er opptatt av å gjøre norsk skole best mulig, i samarbeid med lærere, elever, foreldre, og alle andre som er engasjert i skolen, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

widget-list