I Brussel har statsledere fra eurosonen vært samlet gjennom helgen for å forsøke å finne en løsning på den eskalerende gjeldskrisen som truer hele det europeiske pengesamarbeidet.

De politiske lederene ser seg nå etter land som sitter på store mengder kapital. Det er to som skiller seg ut — Kina og Norge.

— Både det norske Oljefondet og kinesiske penger er interessante i en diskusjon om hvem som har ressurser å tilby i Europas gjeldskrise, sier Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt.

Vurderer nye investeringer

Det har foreløpig ikke kommet presise meldinger om hvordan Reinfeldt og andre statsledere ser for seg at Norge kan bidra fra vår enorme pengebinge. Statens pensjonsfond utland, som i dagligtalen bare omtales som Oljefondet, har nå passert en verdi på 3000 milliarder kroner. En aktuell løsning kan være å investere mer i europeisk statsgjeld. Oljefondets ledelse utelukker ikke at dette kan skje.

- Fondet har tidligere investert i obligasjoner som er blitt utstedt av EFSF (Det europeiske krisefondet, journ. anm), og det kan tenkes at det vil skje igjen, skriver seniorrådgiver Bunny Nooryani i Norges Bank Investment Management (NBIM) i en e-post.

Hun påpeker allikevel at det kun vil skje om det finnes muligheter for avkastning.

— Dette er ordinære investeringer som er en del av den løpende obligasjonsforvaltningen i fondet. Det stilles da samme krav til lønnsomhet og risiko som ved fondets øvrige investeringer, skriver Nooryani.

Finansminister Sigbjørn Johnsen sier til E24 at det ikke er nødvendig med politisk grønt lys for å at oljefondet skal gjøre en slik investering.

— Å investere i EUs krisefond ESEF ligger innenfor det mandatet Oljefondet har i dag. Dette er statsgaranterte papirer, med «triple A rating». Derfor kan Oljefondets ledelse selv vurdere om dette er en investering de ønsker å gjøre, sier Sigbjørn Johnsen til nettstedet.

Tror ikke på «bistandsløsning»

Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo tror ikke det er aktuelt for Norge å bidra med kapital i eurosonen med mindre vi tjener penger på det.

— -Jeg tror kun det er realitisk om det skjer på rent forretningsmessige vilkår – at det kan være mulig for oss å sitte igjen med avkastning. Det virker lite realitisk at vi skal bidra med penger til eurolandene på samme måte som med bistand til utviklingsland, sier Holden.

Han legger til at det kun vil være et alternativ om situasjonen i eurolandene hadde vært ytterst prekær.

— Om det hadde vært den eneste løsning, og Europa hadde gått på dunken om Norge ikke bidro, så burde vi gjort det. Men vi er ikke der nå. For eksempel kan den europeiske sentralbanken trykke tilstrekkelige mengder euro, sier Holden.

- Hva tror du kan bli et realitisk utfall av EUs toppmøte?

-Jeg tror de relativt snart vil klare å finne en akseptabel løsning på gjeldskrisen, men det betyr ikke at problemene er over. Usikkerheten kan nok reduseres noe, men det forutsetter at Hellas, Spania og Italia klarer å følge den politikken som toppmøtet kommer frem til, sier Holden.

Kan bli en god investering

Europabevegelsens leder Paal Frisvold er blant dem som mener at EUs krisefond kan bli en god investering.

— Etter at den greske gjelden blir kuttet kan fondet bli en god investering fordi renten på lånet til eurofondet vil kunne bety en høyere avkastning enn oljefondet kan få andre steder, sier Frisvold til organisasjonens egne nettsider.

Europabevegelsen peker også på at norsk industri er tjent med en stabil euro.

— 80 prosent av vår eksport går til EU. En svak euro som et resultat av mangel på likviditet gir høy kronekurs som i dag rammer norske eksportører ved at de plutselig blir langt mindre konkurransedyktige enn sine europeiske konkurrenter, heter det i uttalelsen.

Frisvold mener også at Norge har et moralsk ansvar:

— Det er ikke sikkert at det skader å stille opp for våre viktigste handelspartnere når de går igjennom en svært krevende tid. Vi kan kanskje ha bruk for det selv en dag, selv om det kan se veldig fjernt ut i dag.

KrF: - Uaktuelt

EU-toppenes tankelek med norske oljepenger faller ikke i god jord hos KrF.

Partiets finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen mener at det ikke er Norges rolle å fungere som en redningsplanke for kriserammede euroland.

— Pensjonsfondet er ikke ment å være et høyrisikofond, og det er langt mer naturlig at europeiske banker tar tap enn at Norge skal gamble i et slikt spill. KrF forventer at dette er signaler som blir gitt fra regjeringen til EU-systemet, sier Syversen.