- Vi trenger ikke flere «Petter Smart»-er i Norge. Det finnes for få aktører med langsiktig kapital som kan hjelpe dyktige gründere til å ta neste steg, sier Gert Munthe.

Som partner og sjef i Hercules Capital driver han et såkalt Private Equity-selskap: De går inn i etablerte selskaper som er kommet godt i gang, men som trenger kapital og hjelp til å sette fart i veksten. Herkules går ofte inn med et større beløp, og krever minst 50 prosent eierandel.

Selskapene de investerer i får også hjelp til omstillinger og innovasjon for å vokse videre. Herkules er vanligvis inne i fem-syv år, før de selger seg ut. Kapitalen til å investere hentes fra en rekke aktører, blant annet norske og utenlandske pensjons— og folketrygdfond.

Utlendinger tror ikke på meg når jeg sier at Norge egentlig er et fattig land. - Gert Munthe

- Har ingen Wallenberg

Munthe mener det er for lite tilgang til denne typen privat kapital. Han ramser opp:

- Vi har Ferd, som er vår største samarbeidspartner. I tillegg har vi Aker-systemet og Kistefos, men så mye mer er det ikke. Vi har ikke noe som minner om de tunge svenske investormiljøene som Wallenberg (se fakta) og Industrivärden (en del av Handelsbanken), sier Munthe, som betegner det norske kapitalmarkedet som fattigmannskapitalisme.

- Utlendinger tror ikke på meg når jeg sier at Norge egentlig er et fattig land. Men vi er det, det er staten som er rik. Vi er fattig når det kommer til privat investeringskapital. Staten har slike penger gjennom oljefondet, men disse brukes jo ikke i Norge.

- Ung bransje

- Hvordan skal man få frem slike miljøer i Norge?

- Jeg håper og tror det vil gro frem tunge investormiljøer over tid. Private Equity er en ung bransje i Norge. Det er ikke lenge vi har hatt folk med mye penger. Vi må huske at vi lenge var et fattig land. Så sent som etter krigen var vi blant de aller fattigste i Europa. Samtidig er det viktig at vi har samme rammevilkår som utenlandske investorer, spesielt britiske og svenske fond - som er våre største konkurrenter.

- Jeg kunne også sagt mye om beskatning, men velger ikke å fokusere på det. Jeg håper dog at det ikke er Skatt Øst som på vegne av myndighetene skal sette rammebetingelser for denne næringen, sier han.

Det er mange håpefulle selskaper som vil ha penger og hjelp fra Herkules. Ifølge Munthe har de et hundretall friere på døren hvert år. Bare to-tre kommer gjennom nåløyet.

- Hva skal til?

- Det må være en bedrift som har kommet seg gjennom de første fasene, som har et godt produkt og som er i en vekstbransje. Vi må også ha stor tro på ledelsen, som må være villig til å jobbe ekstremt hardt sammen med oss, sier han.

Munthe var med på å bygge opp NetCom tidlig på 90-tallet.

- Vi fikk bare inn Orkla som privat investor, selv om dette definitivt var en vekstbransje. I starten var kassen ofte tom, sier han.

Siden har NetCom vært en knallsuksess.

Suksess med Omega-3

Herkules’ mest vellykkede investering er oppkjøpet av legemiddelselskapet Pronova BioPharma. Norsk Hydro solgte i 2004 selskapet for 185 millioner kroner til Herkules, som samtidig investerte i en fabrikk i Sandefjord for 350 millioner kroner. Herkules har etter hvert gått inn med ytterligere 2,5 milliarder i produksjonsanlegg.

Omsetningen har i perioden økt fra under 300 millioner kroner til 1,8 milliarder kroner. Også resultatet har skutt i været. Selskapet gikk på børs i 2007, hvor det nå er verdsatt til 4 milliarder kroner. Herkules eier halvparten.

Det omega-3 baserte legemiddelet Omacore (Lovaza i USA) er blitt en stor suksess.

Utviklere i Sunnfjord

Som eksempel på en «fattig» gründer som har fått hjelp, er Enoro.

Selskapet utvikler kundeinformasjonssystemer til energibransjen, som gjør at det blir lettere til enhver tid å ha full kontroll over energiforbruket og kostnadene. Herkules gikk inn i selskapet i 2010.

- Dette er en vekstbransje og Norden er i tet. Enoro har fått meget store energiselskaper som kunder. Vi bidrar med kapital og kompetanse for internasjonalisere selskaper, sier partner Rikke Reinemo i Herkules.

I dette selskapet satses det mye på innovasjon både i Finland og i Norge, representert ved 30 utviklere i Dale i Sunnfjord.

— Formuesskatten hindrer investorer

Næringlivets hovedorganisasjon (NHO) er enige i at det er for lite privat kapital i Norge.

- Vi er helt enige i at det er mangel på risikovillig kapital. Det er en spesiell utfordring i Norge, og vi har et forholdsvis lite marked for slike investeringer, sier Dag Aarnes, direktør samfunnsøkonomi og skatt i NHO.

Han mener det kan være flere årsaker til dette og at historiske tradisjoner spiller inn. Men NHO mener mye kan gjøres ved å redusere eller fjerne formuesskatten.

- Formuesskatten er et klart hinder. Hvis du sitter på ledig kapital i Norge, er det mye mer lønnsomt å kjøpe ti leiligheter i Oslo eller Stavanger enn å investere i risikable bedrifter, sier Aarnes.

NHO mener den skjeve beskatningen på eiendom og kapital er en viktig årsak til at gründere sliter med å finne investorer til sine bedrifter:

- Konsekvensen er at vi har en lavere innovasjonstakt og nyskapning enn vi ellers kunne ha hatt, sier Aarnes.

At staten er en så dominerende eier i Norge, bidrar også til at det er færre og mindre eiermiljøer i Norge. Aarnes tror andre næringspolitiske virkemidler som forsknings— og utviklingskontrakter, brukerstyrte innovasjonsarenaer og såkornsfond kan bidra til å minske problemet. Samtidig påpeker han at bildet ikke er entydig negativt:

- Vi har en todelt økonomi i Norge, der mye talent og kapital blir kanalisert inn i oljesektoren. Der skjer det svært mye innovasjon innen avansert teknologi. Men det er viktig ikke å glemme andre deler av økonomien, sier Aarnes.