• Oslos beste sushi — anmeldernes favoritter
  • Sushi in the City - test av take away-sushi
  • Sushi fra super'n - test av butikk-sushi I trange lokaler i en kjeller ved Dælenenga er et titall ansatte i full gang med å kutte opp tunfisk, lakse- og kveitefileter og rulle dem inn i tang og rogn. Det tar ikke stort mer enn en time før filetene pakkes ut, til de er forvandlet til små sushibiter, dandert og pakket, klare til å kjøres ut til matbutikker over hele Oslo-området. Tempoet er høyt, og i løpet av en uke har to tonn fisk vært gjennom den lille fabrikken.

— Sushi har kort holdbarhet, så det er viktig at alt går fort og at logistikken er i orden, sier Lu Hoang Bao.

Sushiglade pensjonister

For ni år siden var de kun en liten familierestaurant i Markveien. Nå leverer bedriften Lille Asia Catering ferdig sushi til flere av de største matvarekjedene over hele Norge. Bao er styreleder i bedriften, og har vært med fra den beskjedne starten i 2003. Den gang var det langt mellom sushirestaurantene i Oslo, forteller han. Bao har sett hvordan matretten har utviklet seg fra å være et smalt nisjeprodukt til å nå ut til de bredere lag.

— Jeg har tenkt at det var yngre mennesker, og særlig jenter, som likte sushi. Men når jeg står på demo, kommer både pensjonister og vanlige arbeidsfolk og vil smake, og sier «mmm, dette var godt», sier han.

Denne utviklingen gjenspeiles i regnskapstallene. I fjor omsatte bedriften Lille Asia Catering for 76 millioner kroner, en økning på 81 prosent fra året før.

— På forhånd hadde vi forventet at sushi skulle utgjøre 10 prosent av omsetningen. Fasiten ble 90 prosent, forteller gründeren.

Kiosk i front

Det hele begynte i 2003, da det kun fantes én Deli de Luca-kiosk i Oslo. Eierne av kiosken ønsket å skille seg ut, med et stort utvalg av eksotisk mat, og begynte et samarbeid med restauranten om å få levert sushi og annen asiatisk ferdigmat. Den ene Deli de Luca-kiosken ble fort til flere, og kapasiteten til det lille kjøkkenet i Markveien ble sprengt.

Dermed ble kjøkkenet på Dælenenga bygget. Senere har stadig flere matbutikkjeder kastet seg på trenden, og bedriften har etablert avdelinger i Bergen, Trondheim og Hamar. Nå er også lokalene på Dælenenga i ferd med å bli for små, og i løpet av det nærmeste halvåret planlegger Lille Asia å flytte inn i nye og større lokaler.

Her vil bedriften etablere en ny utviklingsavdeling, som skal eksperimentere med nye ingredienser og smaker. Sushikundene nøyer seg nemlig ikke lenger med de samme gamle bitene, forteller Bao.

— Det som har skjedd er at forbrukerne er blitt mer krevende, og ønsker seg flere nye og spennende produkter.

- Hva skyldes egentlig denne voldsomme interessen for rå fisk?

— Fisk er sunn mat. Det er et stort helsefokus i samfunnet vårt, og det er nok en viktig forklaring. Og fordi sushi er kjempegodt.

Oslofolk elsker sushi

Fire av ti osloborgere spiser rå fisk månedlig eller oftere.

Oslofolks sushisult har skutt i været det siste tiåret. I 2001 spiste fire prosent av befolkningen sushi eller sashimi hver måned eller oftere. I fjor var tallet steget til 40 prosent.

— Vi vil nok se mer sushi i årene som kommer. Folk er blitt veldig mye mer opptatt av sunnhet og helse og mer kritiske til fastfood-tilbudet med pølser og hamburgere. Sushi som fastfood er midt i blinken for dem som er opptatt av sunnhet: det er fisk, det er magert og det inneholder de riktige fettstoffene, sier forsker Annechen Bugge ved Statens institutt for forbruksforskning.

Sushi og sashimi tok omveien om USA før det havnet i Oslo. Radikalere la sin elsk på maten til de mange japanske innvandrerne i California på 1960-tallet. Senere ble sushien et symbol på 1980-årenes jappetid, blant annet gjennom filmen «Wall Street». Den første sushibaren i Oslo åpnet dørene i 1985.

— Den ble beskrevet som et avantgardetilbud for de få, og det tok mer enn 15 år før sushibarer ble et vanlig innslag i Oslo, sier Bugge.

Sushien har, i likhet med fenomener som pølseboder, kaffebarer og pizzarestauranter, fått et godt fotfeste i hovedstaden, og spredt seg til andre norske byer, før den til slutt fant veien til landsbygda. Bugge understreker imidlertid at sushi ennå ikke er blitt allemannseie i hele Norge.

— Selv om det har økt enormt, så er det fortsatt 60 prosent av befolkningen i landet som ikke vet hvordan det smaker, sier hun.