Det var en storslått seremoni i Kreml i går — med alt av gull og glitter og stas som den gamle borg i Moskva kan by på. Vladimir Vladimirovitsj Putin hadde hovedrollen. Han ble president for tredje gang. Første gang, nyttårsaften 1999, var det midlertidig.

Andre gang, 7. mai 2000 var det for fire år. Tredje gang, 7. mai 2012, for seks år.

Det var en litt mindre storslått seremoni lørdag i regjeringsbygningen, Det hvite hus, et par kilometer fra Kreml. Oljeselskapssjefene Oleg Khudaitov (Rosneft) og Helge Lund (Statoil) underskrev en avtale om gjensidig oljeleting på sokkelen. Men bak de to sto hovedrolleinnhaveren — Vladimir Vladimirovitsj Putin - på det tidspunkt statsminister. Det var noe av det aller siste han gjorde som statsminister.

For én ting er sikkert i et land fylt av usikkerhet, Vladimir Putin kommer aldri tilbake som statsminister. 59-åringen (fyller 60 i oktober) kan velge å trekke seg etter seks år. Når han er 66, kan han gjøre som han vil - sitte i seks nye år eller gå av med pensjon. Hvis da landet han styrer, vil.

Usikkerhet

Russland er inne i en usikker periode. Permanent usikkerhet synes å være regelen, med noen unntak. I Putin-perioden, som vi altså kan regne helt fra nyttårsaften 1999 (inkludert de fire årene som statsminister da han var den egentlige sjefen), har det vært vekst og stabilitet. Men det har vært en stabilitet og en vekst med visse modifikasjoner. Russland har levd høyt på sine rike naturressurser og en verdensøkonomi der olje— og gassprisene har holdt et stabilt, høyt nivå.Men nå kniper det. Og her kommer Statoils gave til Putin godt med. Det må finnes, og utvinnes, nye forekomster, og de bør helst ligge nær markedene. Men Russland, hverken gassgiganten Gazprom, eller oljegiganten Rosneft, har teknologi eller teknisk og organisatorisk ekspertise til å gjennomføre store prosjekter til havs, for ikke å snakke om penger. Det vil si, Russland har både penger, kunnskap og teknologi. Men evnen til å utnytte disse økonomiske innsatsfaktorene skorter det på.

Putin lover demokrati og folkets deltagelse. Hva hvis borgerne tar ham på ordet?

Mye av pengene går bort i korrupsjon, eller de flyter i stride strømmer ut av landet hvert år. Kunnskapen er god på enkeltområder, men ikke satt i system. Eller blir ikke brukt fordi korrupsjonen gjør at kjennskap og vennskap går på bekostning av kunnskap.Teknologien er også i toppklasse på enkeltfelter, men kjennskap og vennskap gjør at selskaper med dårligere teknologi foretrekkes.

Treg utvikling

Et lite eksempel på hvor trengt det kan gå: Oljefeltet Prirazlomnoje øst i Barentshavet og like ved kysten ble oppdaget i 1989. Det er islagt 1/3 av året, men ikke spesielt komplisert. Russland har selv valgt å utbygge feltet. I 2002 kjøpte selskapet Gazprom en utrangert britisk oljeplattform for ombygging ved det gamle ubåtverftet Sevmasj ved Arkhangelsk. Daværende utenriksminister Jan Petersen fikk selv se ombyggingen under sitt besøk på verftet i januar 2005.

Gazprom anslo at feltet skulle komme i produksjon i 2006. Nå er vi i 2012. Det pumpes ennå ikke olje fra det.

Hva skyldes det? Mangel på penger, kunnskap, teknologi? Eller for mye kjennskap og vennskap?

Fordeler og ulemper

Det er i hvert fall dette usikre forretningsklimaet, for ikke å snakke om det usikre politiske klimaet Statoil begir seg inn i. Vi kan se en rekke fordeler for det norske statsselskapet. Putin, som har god greie på oljevirksomhet, sto også bak åpningen av denne sektoren for utenlandske investorer da verdens største selskap ExxonMobil inngikk en strategisk avtale med Rosneft i september i fjor. Putin v/den russiske stat er garantist, det er ikke den samme fare for at en russisk riking, oligark, skal forsøke å rane til seg et utenlandsk selskaps eierandeler. Slik som for eksempel Telenor opplevde.

Men Putin er ikke, selv om man skulle tro det, noen eneveldig tsar i dagens Russland. De siste månedenes protester, ikke minst søndagens demonstrasjoner i Moskva, viser at Russland er inne i en ny fase av omformingen av sitt politiske system. Hvor lang tid det vil ta, og hvor det vil ende, kan ingen si med noenlunde sikkerhet. Men korrupsjonen har tatt sitt kvelertak på landet.

Kveles

Uten reformer vil Russland være det som en fransk adelsmann, Marquis de Custine, bemerket etter en rundreise i 1839:

«Russland er som en kraftfull person som er i ferd med å kveles av mangel på luft utenfra». Boken, Det evige Russland, ble selvsagt forbudt i tsartiden og delvis i sovjettiden.

Statoil har en politisk garantist i Putin. Statoil har også den fordel det er å kunne arbeide i et område som er nært Norge, kunne utnytte sine teknologiske fortrinn og et generelt godt samarbeidsklima mellom Norge og Russland. Men vil presidenten vare i seks eller tolv år?

Putin lovet i sin innsettelsestale å «styrke demokratiet og utvide borgernes deltagelse i styringen av landet». Til nå har han vært den sterke mann som har styrt landet. Putin, versjon 2.0.1, er tilsynelatende en mildere utgave. Men hva hvis borgerne tar ham på ordet?