I skarp konkurranse med seismiske kabler, raske båter og det friske kommunikasjonsdesignet til en sparebank på Vestlandet, var det Tandbergs nye videokonferanseløsning som i går stakk av med den aller gjeveste prisen under Designdagen onsdag – den gjeve Hedersprisen for god design.

Med nyvinningen EX90 har selskapet flyttet telekonferansen fra møterommet og inn på kontoret til den enkelte. Lett å bruke, lett å like, skriver juryen om prisvinneren:

– Tandberg er et norsk teknologieventyr som har gjennomlevd mange faser, men alltid stått for innovasjon og kvalitet. EX90 har satt en ny standard i markedet når det gjelder å gjøre videokonferanser enklere.

Men det er langt fra første gangen Tandberg belønnes for innovasjon. 13 ganger tidligere har selskapet fått Merket for god design. Og de er ikke alene om å høste priser. I går ble det prestisjetunge merket delt ut til 50 norske selskaper. 24 av disse har fått utmerkelsen tidligere – de fleste opptil flere ganger.

– Felles er at disse bedriftene har ambisjoner og vil være best. De konkurrerer om de beste produktene og har et hode for design. Dette er bedrifter som jobber strategisk med design og som kjenner sine kunder og brukere, sier industridesigner og prosjektleder for designdagen Eline Strøm-Gundersen til Aftenposten.

Suksessoppskrift

Tradisjonelt har Norge vært gode på møbeldesign, og øverst på pallen over utmerkelser finner vi HÅG som prøver å unngå å lage trauste kontorstoler. I løpet av de 27 årene designmerket har eksistert, har selskapet fått Merket for god design 21 ganger for ulike produkter.

– Vi er de som har fått flest priser gjennom tidene. Dette har skjedd fordi vi har vært gode på å bruke design aktivt for å skape merverdi, sier administrerende direktør Lars Røiri i HÅG.

75 prosent av salget til HÅG foregår utenfor Norges grenser. I år fikk selskapet Merket for god design for en kontorstol i plast som kun er montert med seks skruer, designet av Petter Opsvik. Røiri er ikke redd for å avsløre oppskriften bak den store suksessen.

– Vi har basert vår designfilosofi på fire hjørnesteiner: det visuelle, ergonomi, høy kvalitet og et sterkt miljøfokus. Produktet vårt som fikk pris denne gangen er den mest miljøvennlige kontorstolen som er dokumentert på markedet, sier han.

Tiltro til juryen

Tre av de fem selskapene som i år mottok utmerkelsen for god møbeldesign har fått merket tidligere.

Det bekymrer ikke administrerende direktør Jan R. Stavik i Norsk Designråd. Han mener det er et bra tegn at så mange prisvinnere går igjen.

– Det tyder på at de som er flinke på design fortsetter å lage spennende og nye ting og at det ikke kun dreier seg om et engangsstunt. De har funnet en måte å jobbe på som gir bedre resultater. Jo mer man jobber, jo flinkere blir man, sier Stavik. Han tror selskapene har fått utmerkelsene fordi de er dyktige i jobben sin, og ikke fordi de har spesialisert seg på å skrive gode søknader.

– Det er ikke noe problem at så mange bedrifter går igjen. Vi har stor tiltro til juryen, og ser på gjengangere som et tegn på at norske selskaper holder et høyt nivå. Men vi skulle gjerne hatt flere flinke designere, sier Stavik.

Designrådet ønsker likevel mer bredde og nye talenter og satser derfor på å hjelpe selskaper gjennom designrådgivning.

– Det kan handle om alt fra å veilede bedriftene til å finne den beste designeren for dem, eller hjelpe dem frem i et designsamarbeid, sier direktøren.

I år kom det inn 148 søknader til Merket for god design. 50 av disse ble vurdert som gode nok av juryene. Det er ny rekord. Stavik tror dette kan bety at nivået i år er et hakk høyere enn det var i fjor.

Kompetansedeling

Instituttleder Jonathan Room ved Institutt for design ved Arkitektur— og designhøgskolen i Oslo tror enkelte selskaper er mer designbevisste enn andre.

– De tenker design tidligere i prosessen og har gjerne ansatt designere som følger utviklingen fra starten. Jeg synes det er hyggelig at flere og flere får anerkjennelse for god design, sier han.

Men for å kunne skape en større bredde blant prisvinnerne mener Room det er nødvendig å tydeliggjøre hvor viktig det er å investere i design tidlig i prosessen. Han får støtte fra direktør Lars Røiri i HÅG.

– Flere selskaper er den siste tiden blitt bedre til å utvikle nye produkter og til å bruke design mer aktivt. På slutten av dagen handler det om produktet klarer å skille seg ut og fremstå annerledes i markedet, sier han.

Røiri mener selskapene som får designpriser kan stimulere andre til å ville satse på det samme.

– Vi må dele kompetanse og fortelle hverandre om våre suksesser, slik at bedriftene kan lære av hverandre. Det betyr mye for oss å få denne utmerkelsen. For det første øker det kjennskapen til oss og for det andre gir det oss anerkjennelse for det arbeidet vi har gjort i mange år, sier Røiri.