Den amerikanske statsgjelden har økte med 50 prosent under president Barack Obama. Men USA står ikke overfor noen umiddelbar statsgjeldskrise slik mange euroland opplever.

Voksende underskudd i statsbudsjettet er finansiert med voksende statsgjeld.

Men USA har ikke havnet i samme uføre som flere av eurolandene.

Trykker penger

Halvor Mehlum, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo, forklarer hvorfor:

USA har fortsatt egen valuta, egen sentralbank og kan trykke penger for å dekke noe av statens finansieringsbehov.

Kriseland som Hellas og Spania har ikke lenger egen valuta men er bundet av spillereglene som er vedtatt for EUs fellesvaluta euro. Eurolandenes felles sentralbank (ESB) har vedtektsfestet forbud mot å finansiere medlemsstatens budsjettunderskudd.

Særstilling

Internasjonalt står USA i en særstilling, påpeker professor Mehlum.

- USA nyter enorm stor tillit selv om gjelden er høy. Amerikanske statsobligasjoner regnes i dag for å være sikrere pengeplassering enn gull selv om gullprisen er rekordhøy, men sårbar for store svingninger, sier Mehlum.

Derfor betaler USA mye lavere rente på sin statsgjeld enn kriselandene i eurosonen.

Rekordlav rente

Renten på tiårige amerikansk statsobligasjoner er på rundt 1,6 prosent, mens Spania må betale rundt 6 prosent for statslån med like lang løpetid.

USAs statsgjeld har vokst fra 10 600 milliarder dollar (60 700 mrd. kr) da Barack Obama overtok som president i januar 2009 til 16 100 milliarder dollar (92 200 mrd. kr) i september i år.

Usikkerhet og inflasjon

Hovedslaget mellom de to presidentkandidatene, demokraten Barack Obama og republikaneren Mitt Romney, står om hvordan de skal håndtere det voksende budsjettunderskuddet. De er mindre opptatt av størrelsen på statsgjelden.

- Ikke desto mindre er det viktig å stabilisere offentlig gjeld i forhold til bruttonasjonalproduktet (BNP) på sikt. Risikoen er ikke mislighold, men langsiktig usikkerhet omkring prisstabilitet. Inflasjon er ikke problemet i dag, snarere tvert imot. Men dersom gjelden systematisk finansieres med pengeutstedelse, vil resultatet til slutt måtte bli inflasjon, sier sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken.

«Velferdsbombe»

— De underliggende problemene både Europa og USA står overfor er kombinasjonen av for sjenerøse løfter om velferd og pensjoner fremover i møte med en raskt aldrende befolkning, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1.

Hun mener det er et tidsspørsmål før både amerikanske og europeiske politikere må justere ned sine løfter om velferdsgoder.

Sentralbanksjefen: USA på kanten av stupet

Kongressen har lovfestet et tak på hvor stor den amerikanske statsgjelden kan være. Dette gjeldstaket ble løftet til 16 394 milliarder dollar (94 000 mrd. kr) fra 30. januar i år.

Politikerne har ikke klart å bli enige om hvordan de skal få ned budsjettunderskuddet og skape bedre balanse mellom statsutgiftene og skatteinntektene.

President Obama og demokratene ønsker å øke skattene for de rikeste og begrense kuttene i velferdsordningene.

Mitt Romney og republikanerne ønsker å kutte i alle offentlige utgifter bortsett fra forsvaret, og senke skattene.

En tverrpolitisk kongresskomité innførte i fjor en form for automatiske budsjettkutt kombinert med skatteøkninger når statens pengebruk igjen truer med å «sprenge» gjeldstaket. Det kan skje allerede før årsskiftet.

En slik automatisk innstramning i en økonomi med svak vekst kan drive USA inn i nye nedgangstider.

Budsjettstupet

Sentralbanksjef Ben Bernanke har advart mot dette som han har kalt budsjettstupet (the fiscal cliff), et fenomen som er viet stor plass i valgkampen.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har anbefalt USA å løfte gjeldstaket for å hindre at ukontrollerte innstramninger skal kvele veksten i amerikansk økonomi.