I dag legger statsråd Audun Lysbakken (SV) frem sin handlingsplan for likestilling.

Her dokumenterer han at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker gjennom livsløpet og med alderen, blant annet på grunn av mødres lange fravær fra arbeidsplassen ved foreldrepermisjon.

Kortene på bordet

Nå vil Lysbakken at disse lønnsforskjellene skal frem i lyset på den enkelte arbeidsplass. Om Kari gjør like god jobb som Ola og likevel tjener dårligere, skal hun ihvertfall få vite det.

Her er tiltakene Regjeringen foreslår:

  • Det skal utarbeides lønnsstatistikk fordelt på kjønn og stillingsgrupper på virksomhetsnivå.
  • Arbeidsgivere pålegges å opplyse om lønn ved mistanke om lønnsdiskriminering.
  • Regjeringen vil gjennomføre regelmessige analyser av hvilke faktorer som har betydning for lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
  • Regjeringen vil fremskaffe regelmessig informasjon og statistikk over fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn.
  • Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) vil på oppdrag fra BLD kartlegge kvinners og menns rolle i forvaltningen av familiens økonomi.

Slik er lønnsforskjellene

Blant ansatte under 24 år tjener kvinner i gjennomsnitt 8,5 prosent mindre enn menn, og for aldersgruppen 55 til 59 år har forskjellen økt til noe over 17 prosent (se tabell). Analyser viser at dette også gjelder for nye generasjoner, og er en livsløpseffekt.

Det vil si at lønnsforskjellene øker med alderen for både nye og gamle generasjoner kvinner og menn.

Her er tabellen som viser kvinners lønn i prosent av menns lønn:

  • – 24 år 91,5
  • 25 – 29 år 92,7
  • 30 – 34 år 91,1
  • 35 – 39 år 88,0
  • 40 – 44 år 87,1
  • 45 – 49 år 85,5
  • 50 – 54 år 82,8
  • 55 – 59 år 82,8
  • 60 og over 82,0
  • Alle 87,2

14 ukers pappaperm

Én viktig årsak til at kvinner tjener dårligere enn menn, er at de tar pauser i karriéreløpet i forbindelse med fødsler.

I handlingsplanen gjentar Lysbakken av fedrenes andel av fødselspermisjonen skal opp til 14 uker.

Regjeringen vurderer også å fremme forslag om rett til 1 time ammefri med lønn hver dag inntil barnet er ett år. Endel arbeidstagere har denne retten i dag, men slett ikke alle.

— Dette vil legge til rette for at kvinner kan gå tidligere tilbake til arbeidslivet etter fødsel, og dermed stimulere til likere deling av foreldrepermisjon og omsorgsoppgaver mellom mor og far, argumenterer Lysbakken.