I løpet av de siste 20 årene har nordmenns gjeld økt mer enn dobbelt så mye som inntekten.

— Husholdningenes samlede gjeld vokser fortsatt mer enn husholdningenes inntekter. Og gjeldsgraden (gjeld i forhold til inntekt, red.mrk.) øker dermed videre fra et i utgangspunktet rekordhøyt nivå, sier Morten Baltzersen, direktør i Finanstilsynet.

— Fortsatt økning i husholdningenes gjeldsgrad utgjør en risiko for at det i fremtiden skal oppstå ustabilitet i norsk økonomi og det norske, finansielle systemet. Gjeldsveksten bør derfor etter hvert bli lavere, sier Baltzersen.

Strengere regler

1. desember i fjor innførte Finanstilsynet strengere regler i utlånspraksisen til norske banker. Økt krav til egenkapital og betjeningsevne hadde som formål å sikre bankenes utlånspolitikk og dempe veksten i lånemarkedet. Det er ikke klart om disse tiltakene har effekt, eller om tilsynet vil skru til enda mer.

— Finanstilsynet følger opp etterlevelsen av disse retningslinjene gjennom tilsyn, og vi gjennomfører nå en ny boliglånsundersøkelse. Resultatene fra denne vil bli publisert i høst, sier Baltzersen.

Angriper rentefradraget

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 Gruppen er ikke i tvil om at gjeldsveksten øker risikoen for kollaps i boligmarkedet. Hun mener det bør bli mindre skattefradrag for lån til mer luksuriøse investeringer.

— Når gjelden vokser raskere enn inntektene til folk i år etter år, er det klart en økt fare for at det blir en boble som sprekker. De gunstige skatteordningene med fradrag for renter på all gjeld bidrar til å øke presset i boligmarkedet. Det er ingen grunn til at man skal få fullt skattefradrag på lån nummer to og tre ut over pengene man har lånt for å skaffe seg sin egen bolig, sier Holvik.

Hun mener det må settes i verk andre kraftige tiltak når renten ikke kan settes opp for å dempe et hett boligmarked.

— Det er fullt mulig å redusere verdien av rentefradraget på gjeld over et visst nivå. Det ville være et virkemiddel for å redusere prisveksten i boligmarkedet og følgelig veksten i folks gjeld, sier Holvik.

Politisk vanskelig

— Og det mener du som jobber i bank?

— Bankene er heller ikke er tjent med et krakk i boligmarkedet. Jeg skjønner at dette er et politisk vanskelig virkemiddel å få til. Men realrenten etter skatt er det som betyr mest for folks vilje til å låne penger. Denne renten vil være veldig lav i lang tid fremover. Derfor er det viktig at det tas andre grep, sier Elisabeth Holvik.

Med dagens lave rente takler husholdningene den rekordhøye gjelden. Problemet oppstår når renten begynner å stige. Holvik peker også på fjerning av formuesskatten som et tiltak for å dempe gjeldsveksten.

— Slik det er nå kjøper folk eiendom og tar opp gjeld for å redusere formuesskatten. Dermed får man et ekstra press i bolig- og lånemarkedet, sier Holvik.

Tran mot beinbrudd

Professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole er enig i at en reduksjon rentefradragets verdi vil ha samme effekt som å øke renten – men uten at det påvirker valutakursen. Men han vil først klargjøre hva som er hovedårsaken til boligprisveksten.

— Vi må se bredere på hvorfor boligprisene i Norge vokser så sterkt. Er årsaken den lave renten, sterk økonomisk vekst og sysselsetting, skattesystemet eller for lav fart i boligbyggingen, spør Schjelderup.

— Faren er at vi setter i gang tiltak som ikke gjør noe med det som egentlig er problemet. Dersom det er den offentlige byggesaksbehandlingen som burde vært effektivisert, vil den ikke bli bedre av at vi reduserer rentefradraget. Det blir som å gi tran til en pasient som har brukket beinet, sier han.

For å redusere gjeldsveksten og den høye boligprisveksten tror Schjelderup på å sette i gang flere tiltak i kombinasjon.

— Men aller viktigst er det å finne ut hva som er årsaken til at det er så stor forskjell mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet. Det spørsmålet indikerer i seg selv at markedsmekanismen for nybygg ikke fungerer og spørsmålet blir da hvorfor, sier Schjelderup.