• Det høye energiforbruket i nye bygg overrasker oss gang på gang. Det virker som noen arkitekter har liten tanke for energiforbruket.

Det sier Helge Bruvik, energiingeniør i Helse Bergen. Gjennom fulltidsinnsats siden 2003, har han bidratt til at helseforetaket har redusert energiforbruket med 12 prosent.

Men det kunne trolig vært mer, skal vi tro Bruvik og driftsleder Olav H. Oppedal. Begge er kritisk til energibevisstheten i designen av en del nybygg. Ikke minst mye glass i fasadene.

— De største energityvene

— Hvorfor i all verden skal det være vindu helt ned til gulvet her? sier Oppedal og peker på vinduet i møterommet vi sitter i, og fortsetter:

— Vindusflater er en av de største energityvene, enten det er kaldt eller varmt.

Han påpeker forskjellen på gamle Kvinneklinikken og det nye laboratoriebygget bak sentralblokken, med mye glass i fasaden.

— Laboratoriebygget bruker enkelte dager dobbelt så mye energi som gamle KK, sier Oppedal.

Bruvik er enig.

— Det høye energiforbruket i nye bygg overrasker oss gang på gang. Noen arkitekter tenker mest på utseende, det virker som de har liten tanke for energiforbruket, sier han.

- Min store lidenskap

Begge er derfor veldig glade for at nye forskrifter stiller strengere krav til å tenke energi.

— Håpet er at flere arkitekter blir flinkere til å tenke energi. Nå må de ta mer hensyn til energiforbruket, sier Bruvik.

Før han ble ansatt i Helse Bergen, leverte Bruvik styringssystemer for energi til store bedrifter i 20 år. I 2003 og begynte han å bruke systemene selv på Haukeland.

Bruvik viser oss hvordan han kan kontrollere og langt på vei styre ventilasjon, varme, kjøling og belysning i rundt 40 bygninger. I noen bygninger helt ned til det enkelte kontor.

— Å få ned energiforbruket er min store lidenskap, sier Helge Bruvik. Hans formelle tittel er energiingeniør. Men han liker godt tittelen "energijeger", som Bellona lanserte som et av sine 101 forslag for å løse klimaproblemene i 2009.

— Jeg liker å jage lekkasjer og overforbruk.

- Lar Vår herre blåse på vannet

Noe av det første han tok tak i da han begynte var tidsstyring av ventilasjon.

— Jeg kartla hvilke tidspunkt ventilasjonen var i bruk i de ulike bygningene, hva behovet var og endret bruken deretter.

I kjelleren i sentralblokken står det tre kjølekompressorer. Før gikk de alle tre tidvis samtidig.

— Dette kostet ca. 50.000 kroner i måneden i strømforbruk.

Helse Bergen bruker i dag såkalt frikjøling for å redusere denne kostnaden hvis det er kaldt nok ute. Det er det ca. åtte måneder i året, ifølge Bruvik.

— Vi hiver vannet opp på taket og lar Vår Herre blåse på det. Dermed kunne vi nærmest slutte å bruke den dyre maskinkjølingen.

På PC-skjermen blinker det spøkefullt: "Shake your moneymaker".

Nesten 1000 anlegg

Bruvik sier imidlertid at det aller viktigste enkelttiltaket er at alt blir kontinuerlig overvåket og loggført.

— Vi har nesten 1000 anlegg. Vi greier ikke passe på alle kontinuerlig. Derfor har vi lagt inn øvre og nedre verdier for alt forbruk. Dersom forbruket beveger seg over eller under, så går det en alarm ut på e-post eller mobiltelefon. Dette gir svært god kontroll, mener han.

I nye bygg kan også lys og ventilasjonen i hvert enkelt rom styres.

— En sensor registrerer når det kommer folk inn i rommet, og slår på lys og justerer opp temperaturen automatisk til komfortnivå. Når de går justeres det ned igjen. Folk jobber jo bare syv timer. Da er det fortsatt mange timer igjen av døgnet, sier Bruvik.

Ikke lett å tilfredsstille alle

Ansatte kan dog justere varmen noe innenfor gitte intervall.

— Komfort og enøk henger tett i hop. Det er ikke nødvendig å ha komforttemperatur når det ikke er folk der. Hadde jeg åpnet alle sluser, slik at det hadde blitt godt og varmt i alle rom, til alle tider, ville de aller fleste vært fornøyd. Og de som syntes det ble for varmt, hadde bare åpnet et vindu. Men da ville pengene renne raskt ut, sier Bruvik.

— Det er ikke lett å tilfredsstille 12.000 ansatte.

Samtidig legger de ikke skjul på at det er forskjell på et sykehus og en vanlig bedrift.

— På brannskaden trenger de kanskje 32 grader på et rom, mens et annet sted på sykehuset er behovet 17 grader.

Energibudsjett på 80 mill.

Helse Bergen har like stort energiforbruk som 7200 norske gjennomsnittlige husholdninger til sammen.

Ikke minst derfor mener Bruviks sjef, Olav H. Oppedal, at en energijeger er en svært god investering.

— Mitt råd til større bedrifter er å ha et engasjert menneske på fulltid som har den fulle og hele oversikten over energiforbruket. Uten disse tiltakene ville energiforbruket fortsatt oppover, istedenfor å gå ned. Når Helse Bergen har et energibudsjett på 80 millioner kroner i år, så forstår en at dette gir en klar gevinst, sier han.

— Bra Helge ikke krever prosent av gevinsten.