Les også:

På 1970-tallet solgte Norge skip til land i Sør-Amerika og Afrika. Skipene viste seg å være svært lite hensiktsmessige for disse landene. I ettertid er det klart at operasjonen, som ble finansiert med lån over det norske bistandsbudsjettet, var en håndstrekning til norsk skipsindustri og ikke noe som gavnet utviklingslandene. Dette erkjente Norge i 2006, da de tok ansvar og slettet gjeld for 80 millioner amerikanske dollar overfor Ecuador, Egypt, Jamaica, Peru og Sierra Leone.

Dette er bare ett av utallige internasjonale eksempler på kreditter som er gitt til fattige land med helt andre hensikter enn å finansiere kommersielt sunne prosjekter, langt mindre å bistå det fattige landet.

Finanskrise

Mangelen på internasjonale regler for å sikre ansvarlige pengestrømmer over landegrensene har vært et stort tema under finanskrisen. Det er også foranledningen til at FN i disse dager sender ut sitt forslag til internasjonale spilleregler for lån til stater. Retningslinjene gjelder alle land og alle typer kreditt til stater, men er særlig aktuelle overfor utviklingsland.

— Det er gitt mange dårlige lån til fattige land og udemokratiske regimer der befolkningen har måttet betale regningen. Mye har forsvunnet i korrupsjon og hatt negative konsekvenser for miljø og menneskerettigheter, sier rådgiver Jostein Hole Kobbeltvedt i Kirkens Nødhjelp.

Han er medlem av den internasjonale ekspertgruppen i FN-organisasjonen UNCTAD (United Nations Conference on Trade and Development), som har laget reglene som nå sendes ut på høring.

Ansvarlig utlån

Statsgjeld forplikter befolkningen i mange år og FN-forslaget til nye regler legger et tungt ansvar på dem som låner ut penger til ustabile og udemokratiske regimer. Långiver må sikre seg at det ligger demokratiske beslutninger bak låneopptaket, at låntagerne virkelig representerer folket og har en realistisk vurdering av betalingsevnen.

Krav til en nøktern kredittvurdering, kan synes selvfølgelig, men har ikke vært en selvfølge ved lån til fattige land. Motivene for kreditten har variert, og eksempelvis vært å hjelpe egen industri til å få solgt (utrangerte) varer.

Ingen spekulasjon

Når det gis lån til bistandsprosjekter vil de nye reglene plikte långiver å foreta en grundig vurdering av sannsynligheten for at prosjektet vil gavne befolkningen. Statene som opptar lån avkreves på sin side åpenhet om pengestrømmene.

Enhver spekulasjon i gjeld, med mål om å sikre seg fortrinnsrett i kredittkøen, stemples som brudd på FNs regler. Reglene angir også prosedyrer for hva man gjør når land ikke kan eller bør betale gjelden.

— Kirkens Nødhjelp er opptatt av at det finnes en del illegitim gjeld, som må ettergis fordi långivere har gitt uansvarlige lån. Reglene erkjenner at det finnes situasjoner der enten endrede omstendigheter eller forhold ved låneopptak gjør at gyldigheten av lånet må prøves på nytt juridisk. Dette er et veiskille i forståelse av internasjonal gjeld og åpner for at det kan stilles spørsmål ved gjeldens gyldighet, sier Kobbeltvedt.

Beklager gamle synder

Norge beklager gamle gjeldssynder i fattige land, og vil rydde opp.

De mislykkede prosjektene som er dokumentert i Indonesia, kaller statssekretær Ingrid Fiskaa i Utenriksdepartementet «en beklagelig sak». Hun sier «skyldspørsmålet» i denne saken skal vurderes i forbindelse med en planlagt revisjon av fattige lands gjeld til Norge.

— Feilslått utviklingspolitikk. Fiskaa vil ikke tidfeste når revisjonen settes i gang, men sier at flere departementer i ferd med å forberede saken.

Om norsk skipssalg på 1970-tallet sier hun: - Skipseksportkampanjen var feilslått utviklingspolitikk. Den var først og fremst tilpasset skipsindustrien og gjennomført av hensyn til norske verft. Vi har innrømmet skyld for dette og slettet gjeld uten å belaste bistandsbudsjettet. Dette er historisk i internasjonal sammenheng.

Fiskaa tror de nye FN-reglene kan få stor betydning om landene slutter seg til dem. Norske myndigheter har vært viktigste økonomiske bidragsyter til arbeidet med å få laget de nye reglene.