• Hvert år kaster vi mat for mer enn hele overskuddet, sier Safarisjef Arild Faugstad. Og forventet overskudd i år er ti millioner kroner.

Nå forsker den lokale matvarekjeden på hvordan holdbarheten på ferskvarene kan økes.

— Du skjønner, det er jo helt forferdelig. Daglig kaster vi mat som er fullt brukbar. Men er datoen med best før overskredet, kan vi bare hive det. Det er ikke salgbart, sukker mannen bak Safarikjeden. Nå har han igangsatt et forskningsprosjekt støttet av Norges forskningsråd. Målet er å forlenge holdbarheten på fersk mat.

— Vi ser på andre metoder enn de etablerte, slik som gass og vakuum. Lykkes dette er det klart det blir en stor gevinst for oss, men aller mest for samfunnet. Det vil føre til at langt mer av den ferske maten spises, sier Arild Faugstad. Han er administrerende direktør i matvarekjeden Safari.

Forskningsprosjektet skal finne ut om holdbarheten på fersk mat kan forlenges uten å forringe produktet.

— Det finnes metoder med tilsetninger som kan gi fersk vare lang holdbarhet. Vårt mål er å finne en metode som gjør at maten er fersk lengre og ser fersk ut, men uten at den er tilsatt stoffer som ikke er forenlig med fersk mat, sier Faugstad.

377.000 tonn

Hvert år kaster nordmenn 377.000 tonn matvarer. Av dette er det husholdningene som kaster mest med 255.000 tonn. Beregninger gjort av et norsk forskningsprosjekt viser at dagligvarehandelen kaster 68.000 tonn hvert år.

— I verdi tilsvarer dette rundt fire prosent av omsetningen, og det er vel omtrent det overskuddet i dagligvarebransjen ligger på, sier Ole Jørgen Hanssen, professor ved Universitetet for Miljø- og biovitenskap.

Når det gjelder dagligvarebransjen er 90 prosent av det som blir kastet såkalte ikke-salgsvarer. Det vil si at de er gått ut på dato eller at kvaliteten er vesentlig forringet.

— Folk sier i spørreundersøkelser at de forstår forskjellen på merkingen "siste forbruksdato" og " best før". Men det er usikkert om de sier en ting og gjør noe annet. Særlig er aldersgruppene opp til 40 år kritiske til mat som er ute på dato, forteller Hanssen.

Han forklarer at det forskes både på husholdningene og næringslivet for å finne årsakene til at det kastes så mye mat.

— I husholdningene er en av årsakene tidsklemmen. Det er klart at dersom holdbarheten på mat som har kort levetid blir forlenget, øker sjansene for at den ikke må kastes. Vi har utviklet teknologi for fersk fisk, men det gjenstår å se effekten på svinnet, sier Ole Jørgen Hanssen.

Tar godt i

For ferskvarekjeden Safari er svinnet i form av mat som kastes ekstra kritisk. Arild Faugstad tror de skal være i mål med ny metodikk i løpet av 2012. Deretter vil de begynne å kommersialisere metodikken.

— For oss handler dette selvfølgelig om økonomi, men også at folk flest kaster mindre av maten som kjøpes. Når du ser tallene, er det klart at mange kjenner seg igjen i at de har tatt litt godt i. Nye ting skal prøves, vi lar oss påvirke av gode tilbud og så ender det med at mye mat går i bosset. Veksten i dagligvarebransjen må tilskrives en del av dette. Og at faktisk en stor andel av økningen i matvareomsetningen er innkjøp som havner i Rådalen, sier Faugstad.

Synlige penger

Faugstad driver en fullsortimentskjede. Mens lavprisbutikkene stadig vokser i markedsandel. 55 prosent av butikkene her til lands er lavpris.

— Er nordmenn kjipe når det gjelder matinnkjøp?

— Jeg tror egentlig ikke det. Folk setter pris på god mat når de får smake. Men matutgiftene er gjerne de mest synlige. De vises lett på kontoutskriften og i lommeboken.

Onde å bli mett

Safarisjefen ser at kjeden må tilby stadig mer mat som lages på hurtigst mulig vis.

— Vi skal være ferdig å ete nesten før vi har satt oss ned. Det er selvfølgelig ikke bra, sukker Faugstad. Han innser likevel at det er den veien trenden går, og han må tilpasse vareutvalget etter dette.

— Det er mange ting jeg ikke liker, som vi må rope hurra for i bedriftssammenheng. Dette med tiden beklager jeg ekte og oppriktig. Vi må ta oss tid til å spise. Da får det heller brukes mindre tid på andre aktiviteter. Det er ikke mye bedre påfyll enn å sitte rundt et bord og nyte god mat. Jeg skjønner det egentlig ikke. For mange virker det som det er et nødvendig onde å bli mett.