Nordmenn trekker kortet 10 ganger oftere enn italienerne, som sverger til kontanter og skatteunndragelser.

Italieneren Geronimo Emili har erklært krig mot kontanter. Han mener eurosedlene — ikke euroen - kanskje er det største problemet. For annen gang arrangerer han i år sin kontantfrie dag 21. juni, og håper å få Europas kanskje mest seddelglade land til å åpne øynene.

Emilis initiativ med en kontantfri dag har fått tilslutning fra de regionale myndighetene i Lombardia, der Italias finanssentrum Milano ligger.Emili sier han fikk ideen til initiativet etter at han tidligere jobbet i kredittkortselskapet Mastercard, som nå støtter hans aksjon.

Korrumperer

Emili mener italienernes hang til å gjøre opp for seg med kontanter — og ikke bankkort - er blant de viktigste årsakene til at statskassen årlig kan snytes for så mye som 900 milliarder kroner i skatteinntekter.

De pengene ville vært nok til å betale rentene på hele den gigantiske statsgjelden på rundt 15.000 milliarder kroner, selv med en rente på 6 prosent.

- Med kontanter kan du ikke kontrollere noen ting, og du kan korrumpere andre personer. Du kan gjøre som du vil, sier Emili.

Italienernes vegring mot kortbruk gjør dessuten landet til et mekka for bankranere.

- Over 40 prosent av bankranene i Europa blir utført i Italia, sukker kortforkjemperen. Kostnadene ved håndtering av kontanter i Italia er dessuten beregnet til om lag 10 milliarder euro i året, 75 milliarder kroner.

Har satt tak på pengebruk

Emili er dypt takknemlig for at Italias teknokratiske regjering i fjor senket grensen for innkjøp med kontanter til 1000 euro.Angivelig ville regjeringen sette grensen enda lavere. Men i et land der 7,5 millioner mennesker ikke har bankkonto, er ikke det helt uproblematisk.

Overgangen til elektronisk betaling vil kreve et voldsomt løft fra tusenvis av familier, butikkeiere, håndverkere og bedrifter.

- Enhver forandring må være smidig. Det er mange familier som lever i den svarte økonomien. Stoppes den, dreper du landet, sier Emili.

Der nordmenn i gjennomsnitt brukte bankkortet 300 ganger i løpet av fjoråret, sveipet italienerne kortet bare 26 ganger, og gjerne med den største motvilje. For butikkeiere, håndverkere og hotelleiere er det både skatt og altfor høye bankgebyrer å spare på å avvise kortbetaling.

— Absurde tall

I Norge betales nå under fem prosent av det private konsumet med kontanter, ifølge Finansforbundets spesialrådgiver Kjetil Staalesen. Finansforbundet, som organiserer ansatte i finansnæringen i Norge, er den ivrigste forkjemperen for et kontantfritt samfunn her til lands.

- Det er ikke sånn at man blir skurk av å bruke kontanter, men det er en korrelasjon som er enorm mellom kontantbruk, skatteunndragelser og svart arbeid, sier Staalesen.

Han sier det i Sør-Europa er absurde tall på hvor store deler av økonomien som foregår under myndighetenes radar. Om antallet elektroniske transaksjoner øker, vil det kunne bøte på problemet.

- Det viktige er at det kommer på radaren. Veldig mye av incentivet til å unndra penger fra beskatning blir borte når det kan oppdages. Selv om man ikke avsløres i sanntid - det er jo ikke slik at man får en skatteregning i posten med én gang - så kan det spores i ettertid. Det blir litt skumlere å være skurk. Det mener vi er bra, sier han.

Ti ganger oftere

Og Staalesen i Oslo og Emili i Roma er skjønt enige om én ting: Kontanter koster.

- Men folk vet det ikke. Når en person sier at han ikke vil ikke bruke kredittkort fordi det er dyrt og han ikke vil gi penger til banken, vet han da at han bruker 200 euro i året på å betale for kontantstyringen i Italia? Det er dyrere enn plastikk. Og hadde han visst hva han betaler for i form av andres skatteunndragelser og korrupsjon, hadde han brukt kredittkortet og betalt gebyret på 20 euro i året, sier Emili.

Nå gjenstår det bare å overtale 60 millioner andre italienere til å gjøre det samme.