– Personvernet er nødt til å avveies mot viktige samfunnsbehov som blant annet å bekjempe kriminalitet, sier leder Rune Fløisbonn i datakrimavdelingen i Kripos til Aftenposten.

Leder Georg Apenes i Datatilsynet mener forslaget er uhyrlig.

– Dette er totalitært svermeri, sier Apenes til Aftenposten.

Hovedbegrunnelsen fra politiets side er behovet for å bekjempe terror og stadig mer alvorlig kriminalitet. Politiet baserer lagringskravet på EUs datalagringsdirektiv, som regjeringen nå skal ta stilling til. EU vedtok datalagringsdirektivet i 2006. I direktivet heter det at all informasjon om e-post og SMS- og telefonaktivitet skal lagres i minimum 6 måneder, maksimum to år.

Sjekk også vår teknoblogg

Menneskerettigheter
– Hvis viktige elektroniske spor blir slettet, blir etterforskningen enda vanskeligere eller umulig. Dagens lovgiving om at disse dataene kan slettes, er rett og slett i ubalanse med utviklingen, sier Fløisbonn.

Han trekker fram både Baneheia-saken, Orderud-saken, NOKAS-saken og lommemannsaken som eksempler på saker der data lagret i mer enn seks måneder har bidratt til oppklaring.

Apenes mener lagringsplikten gjør 4,5 millioner nordmenn til potensielt mistenkte.

– Den klassiske norske bevisbyrden dreies 180 grader rundt. Mistanke behøver ikke begrunnes. Dette kan ikke være forenlig med bestemmelsene i menneskerettighetskonvensjonen, sier Apenes til Aftenposten.

Han frykter at neste steg kan bli å lagre selve meldingsinnholdet, det vil si tekst, lyd og bilde.

– Styrket personvern
Politiet er ikke enig i at lagring av data er en ensidig svekkelse av personvernet – snarere tvert imot:

– Personvernet vil bli styrket fordi slike opplysninger brukes stadig oftere og er avgjørende for å bevise både skyld og uskyld, sier Fløisbonn.

Politiet ville helst hatt to års lagringsplikt, men tror hensynet til personvernet gjør ett år mer realistisk.

Direktivet er nå til behandling i Samferdselsdepartementet, som om kort tid vil sende forslaget om en norsk versjon ut på høring. Deretter skal saken behandles i Stortinget.

1. En fare for demokratiet? Diskutér saken her!